Synet står for hele 80 prosent av sanseinntrykkene man mottar i trafikken. Å bruke briller eller linser som følge av nedsatt syn er lovpålagt på lik linje med bruk av setebelte. Men sammenhengen mellom bilførerens syn og trafikkulykker vies liten eller ingen oppmerksomhet. I en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Trygg Trafikk og Specsavers Optikk fremgår det at blant dem som har krav om å bruke briller eller linser når de kjører bil, unnlater likevel 15 prosent å gjøre det. Dette tilsvarer omtrent 70.000 personer med førerkort, som dermed kan kjøre rundt på norske veier nærmest i blinde.

2,3 millioner personer over 35 år har førerkort i Norge. Av disse er det ifølge undersøkelsen én av tre som oppgir at ikke sjekker synet sitt jevnlig – eller sjeldnere enn hvert femte år. Dette tilsvarer over 700.000 personer, som dermed kan antas å være i faresonen. Det er den enkelte sjåførs ansvar å sjekke synet sitt regelmessig, men det er opplagt at dette ikke vil skje av seg selv. Her må det jobbes på flere fronter, og når problemet er så stort, mener vi at det må en nasjonal dugnad til. Bilførere må gjøres oppmerksomme både på farene ved å kjøre med svekket syn, og ikke minst det ansvaret man som bilfører har for å kontrollere synet jevnlig. Å gå til optiker hvert andre år fra slutten av 30-årene burde være en like stor selvfølge som å gå til tannlegen. Dessuten må vi fra myndighetsnivå få bedre oversikt over hvordan synet påvirker kjøreferdighetene og direkte eller indirekte bidrar til trafikkuhell.

Den eneste statistikken knyttet til syn og bilkjøring vi per i dag har lyktes med å oppdrive er dansk. Spesialist på øyesykdommer, Øyvind Alsbrik, fant at risikoen for å havne i trafikkulykker med personskade er 3-5 ganger større med svekket syn. Tallene er basert på en undersøkelse av 359 alvorlige trafikkulykker med personskade. Funnene underbygger videre at gradvis synssvekkelse fra 40-50-årsalderen bidrar til flere trafikkulykker på norske veier.

Statens vegvesens UAG-rapporter, (dybdeanalyser for dødsulykker i trafikken) viser at i 66 prosent av ulykkene på norske veier oppgis «manglende førerdyktighet» som medvirkende årsak til at ulykken oppsto. Denne manglende dyktigheten blir ikke nærmere spesifisert, men med Alsbriks funn er det all grunn til å anta at svekket syn er en av flere faktorer som fører til at livsviktig informasjon i trafikken glipper.

I Statens vegvesens 100 sider lange plan for halvering av antallet drepte og hardt skadede innen 2020, skal det godt gjøres å få øye på informasjon om hva man bør gjøre for å forhindre ulykker forårsaket av førere med svekket syn. Riktignok er det et krav om synsundersøkelse av førere over 70 år, og vi fant en setning om at «det vil være gevinster ved også å ha obligatorisk synstest for 60-åringer», mens faktum er at synet som oftest reduseres gradvis – ofte allerede fra 40-50-årsalderen. Da hjelper det lite å plassere dette problemet under avsnittet «tiltak rettet mot eldre bilførere», når det selv i 60-årsalderen kan være for sent å ta tak i problemet.

Nullvisjonen for dødsfall og hardt skadede i trafikken ble en realitet da Nasjonal Transportplan (NTP) for 2002-2011 ble godkjent av Stortinget i 1999. Dette har vært et viktig bidrag for å fokusere på trafikksikkerheten. Debatten har imidlertid skapt to «leire». I den ene finner man de som mener at ansvaret i hovedsak ligger hos bilføreren, og i den andre er de som mener at det er veiene som er for dårlige. Avdelingsleder Geir Sundet i Skandinavisk trafikksenter illustrerer dette godt i en kronikk i Fædrelandsvennen (25.08.09), når han setter to sitater opp mot hverandre for å betegne de to leirene.

Det ene er fra en høyesterettsdom i 1954, som begge sier at «myndighetene stiller veinettet til disposisjon slik det foreligger uten å ha påtatt seg noen garanti mot mulige uhell og uten å ha påtatt seg noen plikt til å fjerne ethvert faremoment som i naturforholdenes medfør fra tid til annen måtte oppstå eller melde seg». Dette er et syn som tilsier at sjåføren har det hele og fulle ansvaret for å unngå ulykker.

Det andre sitatet ble snappet opp av en journalist i Dagsavisen i fjor, og kommer fra Per Sandberg i Fremskrittspartiet, som sa at «selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve». Sandberg angret nok på dette utsagnet siden, men også i valgkampen i år hevdet Siv Jensen at «UP skal slutte å stå med disse målerne sine», for å markere at det ikke er sjåførene som er problemet. Her er holdningen at fokus og innsats knyttet til trafikksikkerheten må omhandle oppgradering av veinettet.

Heldigvis er ikke hele debatten like polarisert, men i forhold til disse to ytterpunktene, er vår holdning at man som bilfører har et stort ansvar for egen og andres trafikksikkerhet. Da må også synets betydning for trafikksikkerheten vies oppmerksomhet på lik linje med for eksempel viktigheten av å bruke setebelte. Her må norske myndigheter komme på banen og konkrete tiltak iverksettes.

Om to år lanseres et nytt EU-direktiv som vil stille krav om jevnlige synsundersøkelser av alle bilførere. Det er ventet at direktivet også vil gjelde for Norge som EØS-land, og forhåpentligvis vil direktivet bidra til at det blir færre trafikkulykker også på norske veier. Vi støtter direktivet, men tiltakene bør komme allerede nå. Alle bilførere bør foreta synsundersøkelser hvert andre år – særlig etter fylte 40 år. Dette bør det legges bedre til rette for, for eksempel gjennom subsidiering av forsikrede bilførere som jevnlig sjekker synet. Men, enda viktigere er opplysningen om farene ved uforsiktighet.

Vi finner det underlig at debatten om trafikksikkerhet totalt mangler fokus på hva bilførerens svekkede syn har å si for forekomsten av ulykker, og det er bokstavelig talt på høy tid å bringe et nytt syn inn i denne debatten. I teoriboka til førerprøven lærer vi at skarpsynet kun dekker tre prosent av synsfeltet. Resten er i periferien. Når høstmørket kommer, blir effekten av nedsatt syn enda sterkere. Øynene er det desidert viktigste sanseorganet vi har, og nå må vi sørge for at synet ikke havner i trafikksikkerhetens blindsone.