Felles for sakene har vært skepsis i lokalsamfunnene før et asylmottak etableres. Og i flere tilfeller glede over nye vennskap når man kommer i kontakt med enkeltmenneskene på mottakene. I så henseende går beboerne i Syd-Kvadraturen Vel i Kristiansand foran med et godt eksempel.
Vi har tidligere på denne plass kritisert ledelsen i velforeningen i flere lokale saker. Men den fortjener ros for initiativet vi skrev om i gårsdagens avis. Etter tidligere å ha protestert mot at den ærverdige Kasernen blir brukt til å huse enslige asylsøkere, inviterer nå ledelsen i velforeningen disse asylsøkerne til bli kjent-fest i kaserneparken. Vellederen sier i den sammenheng at «Det er det ukjente noen er redde for. Det å prate sammen kan være et skritt i riktig retning».
Det er en klok tilnærming.
For et par uker siden skrev vi om en Frp-politiker i Vennesla som har gjort samme erfaring. Han fortalte om sin tidligere negative holdning til asylsøkere generelt, og hvordan dette synet ble forandret da han fikk flere av dem som lagkamerater på fotballaget.
Det er ikke vanskelig å forstå at mange i utgangspunktet frykter for det ukjente når et betydelig antall mennesker fra fjerne kulturer plasseres inn i etablerte lokalmiljøer. I noen tilfeller er det også enkelte asylsøkere som ødelegger helhetsinntrykket. Likevel viser den samlede erfaringen fra UDI at de aller fleste som plasseres i mottak er mennesker som bare ønsker å leve et liv vi andre tar for gitt, i fred og ro.
Flyktninge— og asylpolitikken er et brennbart politisk tema, og vil trolig også bli et stridsspørsmål i valgkampen. Det er legitimt å være uenige om hvor mange mennesker som bør gis varig opphold i Norge. Men vi bør alle føle et ansvar for å ta imot dem som kommer på en best mulig måte. Det bidrar til en vellykket integrering og til å utvide vår egen horisont.