Kristiansands politikere har vært fremsynte og kloke når det gjelder barne— og ungdomspolitikken i byen. Satsingen gjennom flere år har gjort byen i stand til å møte mange av ungdomsbefolkningens ønsker og behov.
Nei da, alt er ikke bare rosenrødt: etterspørselen er fremdeles større enn tilbudet. Heller ikke bør det legges altfor stor vekt på at Kristiansand ble kåret både til Norges kulturkommune og årets barne- og ungdomskommune i 2007: Det er ikke for å vinne priser at kommunen satser på barne- og ungdomsarbeidet, men for å gi byens unge noen spennende muligheter til egenutvikling og selvrealisering innenfor mange av de ungdomskulturelle uttrykksformene. Det er for å trigge eventyrlysten og nysgjerrigheten. Det er for å skape trygge møteplasser og arenaer for talentutvikling. Det er for å skape rom for begeistring.
Ansatte i de kommunale ungdomsklubbene har en tendens til å bli lenge i jobbene sine. Dermed beholdes og utvikles den ungdomsfaglige kompetansen. Når man jobber med mennesker er relasjoner viktig. Stabile voksne er med på å gi den tryggheten som er nødvendig for at kreativitet og mangfold kan blomstre.
I tillegg til at kommunen selv driver tiltak for barn og unge, samarbeides det med private om tilbud. Kristiansand Skatepark som er under etablering på Lund er ett slikt eksempel.
Kristiansands barne- og ungdomsarbeid er forankret i kultursektoren og er preget av en filosofi som tar utgangspunkt i de unges ressurser og talenter. Ungdomsklubb er et kulturtilbud, ikke en behandlingsform. Mange kommuner har bygd ned dette arbeidet, eller organisert det eksempelvis i sosialsektoren, og slik bidratt til forvitring av erfaring og kompetanse som ligger i de barne- og ungdomsfaglige miljøene. Kristiansand har valgt å bygge opp dette i kultursektoren. Klubben bidrar til å gi unge som ønsker det en arena for utvikling av vennskap, trygghet, fremtidsoptimisme og egne talenter.
Da Mozart var i ungdomsklubbalder, komponerte han noen av sine største verker. Det finnes mange vidunderbarn i Kristiansand. Vi må vokte oss vel for å tro at ung kultur nødvendigvis er noe annet enn ordentlig kultur, enten den uttrykkes gjennom dans, teater, billedkunst, klaver eller andre instrumenter. Samtidig må ungdomsklubbenes rolle som sosiale arenaer understrekes; et samlingssted for jevnaldrende, et sted å gjøre noe annet enn på skole eller jobb: slappe av i kafeen, danse disco på fredagskvelden. Vi må prøve å kjenne igjen talent når vi møter det, og vi må prøve å legge til rette for at også disse sidene ved de unges utvikling får gode vilkår.
Ungdomsklubbene har målrettet sin satsing på 13-18-åringene. Det er gjerne denne gruppa som dropper ut av idrettslagene og har behov for andre arenaer og utfordringer. Mange unge får ikke utløst sitt potensial i skolen. De finner ikke helt ut av det, eller de kommer til kort i skolefaglige sammenhenger. Utallige historier bekrefter at mange av disse får vinnerfølelsen og optimismen tilbake gjennom mestring på andre arenaer. Ungdomsklubb er en slik arena.
Mens politikken før var å etablere tilbud for barn og unge i bydelene, er nå sentrum en stadig viktigere arena for alle. Fortsatt mener vi at kultur- og fritidstiltak hører med til et godt oppvekstmiljø, og i bydelene satses det på å gi de yngste et tilbud om aktiviteter og opplevelser å delta i. Vi legger til rette for aktiviteter, ser til at de som bruker tilbudet speiler de ungdommene som bor i området og sørger for at de tilbys trygge rammer for aktivitetene. Det er et poeng å ha tilbud i nærmiljøet. Et like stort poeng er å ha tilbud sentrum, som i Samsen kulturhus, Norges største og mest velfungerende kulturhus for ung kultur. Kulturhuset er et studieobjekt for inn- og utenlandske fagdelegasjoner. Driften av huset nevnes som en vesentlig årsak til at vi ble årets barne- og ungdomskommune i 2007. Her er produksjonslokaler, verksteder, studioer, scener, møterom, kontorer, konferansesaler, kafé, klatrehus og et dynamisk og levende kulturliv. Samsen kulturhus er medlem i europeisk medienettverk sammen med 15 andre land og driver ungdomsutveksling med 4 andre land. Hovedmålgruppa er 15-25 åringer fra hele storkommunen.
Mens de første norske ungdomsklubbene var «et sted å være» og skulle holde de unge borte fra gatehjørnet, er moderne klubber arnested for unges kreativitet og skaperevne. De er også et sted for utvikling av vennskap og kommunikativ kompetanse i jevnaldergruppa.
Én målsetting i barne- og ungdomsarbeidet er å skape trygge møteplasser. Før var klubben bokstavelig talt den tryggeste møteplassen som var å oppdrive; bomberommet. Heldigvis er dette historie. Som uttrykk for satsingen på barn og unge ble Tinnheia Fritidssenter bygget i 1976. Så fulgte Voie og Slettheia Grendehus og deretter flere.
Det er mest kostnadseffektivt med sambrukslokaler, skole om dagen og fritidsaktiviteter om kvelden, som på Hellemyr og i Torridal. Snart er også Flekkerøyas storstue klar. Byen er bra forsynt med lokale kulturbygg. Lund er unntaket, om ikke idrettsanleggene inkluderes, og Hånes har absolutt behov for lokaliteter. Riktignok har ansatte og de unge i klubben gjort gull av gråstein i bomberommet på Hånes skole, men et bomberom er og blir et bomberom.
Da Søm kirke ble innviet i 2004, ble menighetshuset ledig. Ved hjelp av pågangsmot, dugnad og noen liter maling ble ombyggingen til Søm bydelshus gjennomført. Huset syder nå av ungdommelig aktivitet uka igjennom. Slike spennende transformasjoner, fra kirkebygg til bydelshus er mer vanlig i store byer på kontinentet, men her har Kristiansand realisert et svært vellykket gjenbruksprosjekt på ytterst moderne vis. Gevinstene høstes i form av minimale etableringskostnader og maksimale muligheter for utvikling av ung kultur.
Innhold og aktiviteter har endret seg, men behovet for arenaer for kultur- og fritidsaktiviteter har ikke blitt mindre. Det dreier seg om å skape rom for begeistring.