Etter år med dypdykk i Agderforsknings elendighetsrapporter, er det på tide at vi fokuserer på muligheter, mot og risikovilje. Skal vi nå visjonen om et skapende Agder – i førersetet på energiutvikling og et robust næringsliv – trengs langt større risikovilje enn i dag. Risiko til mangfold og nytenkning.
I slutten av januar inviterte Agderrådet til konferansen «Felles mål for Sørlandet». Ambisjonen var å skape en møteplass mellom akademia, næringsliv og forvaltning. Resultatet ble mange ord, mye prosess og lite handling og ansvarsfordeling. Beklagelig selvsagt at ikke næringslivet i landsdelen kjenner sin besøkelsestid og stiller med sine toppledere, men det er først og fremst arrangørens ansvar å gjøre konferanseprogrammet spennende nok til at travle ledere prioriterer det.
Representanter fra kommuner og offentlig forvaltning var derimot til stede i rikelig monn, uten at det førte til fokus på noen av de viktigste suksesskriteriene for at Sørlandet skal tiltrekke seg og holde på de gode hodene.
Det er fint med konferanser, prosess er flott og visjoner kan være vakre, men nå må vi handle. Og et sentralt område å starte på, nå i disse krisetider med økte bevilgninger til offentlig sektor, er å optimalisere leveransene fra offentlig sektor.
Som næringsdrivende og som innbygger er mine forventninger til offentlig sektor at de skal utøve en tilretteleggingsfunksjon. De skal smøre maskineriet – ikke være sandkorn – slik at forholdene legges til rette for et omstillingsdyktig og effektivt næringsliv og et Agder med tilfredse innbyggere. Hvis aktørene opplever at forholdene legges til rette og prosessene flyter godt – og bedriftslederne kan fokusere på det de kan best – kvalitet i levering, lønnsomhet og videreutvikling – kan vi gjøre regionen til et ettertraktet nærings— og vekstområde.
– Vi trenger en politisk og administrativ ledelse som er proffe for tilrettelegging, både for privatpersoner og næringsliv.
– Vi trenger politikere som evner å sette dagsorden, som evner å sette i gang hensiktsmessige prosesser og som er handlingsdyktige på strategiske saker til rett tid og på riktig måte.
– Vi trenger offentlige ledere som er åpne for innspill, rause – og som tilrettelegger for leveringsdyktige organisasjoner.
Og Sørlandet må bli modigere. Ved å fremme risikovillighet, endringsvilje, åpne for muligheter og våge å utfordre, vil vi berede grunnen for de omstillingskravene som er og vil komme. Vi kan sette oss i førersetet i forhold til ledelse – innovasjonsmanagement; hvordan skal vi finne og dyrke fram mennesker og miljøer med gode ideer?
Hvordan skape romslighet – raushet, både for dem som lykkes og dem som ikke lykkes (slik at de prøver igjen)?
Inngangen til gode endringsprosesser er å våge å stille de vanskelige, de uærbødige spørsmålene. Det krever mot å våge å erkjenne at vi kan forbedre oss. Det kreves selvtillit å se at man har evner og muligheter til å iverksette forandring.
Dette er egenskaper vi bør dyrke og utvikle på Sørlandet – uavhengig av bransje – og uavhengig av gruppe og kjønn. Heller dyrke disse egenskapene enn å drive med en evig selvransakelse om hvorfor vi ikke får ting til. Og vi skal ikke være selvtilfredse, ikke kun det i hvert fall. Vi skal sette dagsorden og arbeide oss fram, skritt for skritt.
For å komme dit bør vi blant annet fri oss fra diskusjoner på gruppenivå, som setter oss i trange bokser. Det virker kun energitappende. Fokuset må heller være på å ta vare på mennesker som vil og kan yte en innsats og tørre å slippe dem til, uavhengig av alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller bakgrunn.
Når jeg kommer med dette innspillet fra privat næringsliv, er det ikke fordi jeg hevder at offentlig sektor bare er dårlige i dag. Det skjer mye bra, men offentlig sektor kan bli enda bedre. Som private næringsdrivende må vi hele tiden ha en oppmerksomhet på hvordan kundene opplever våre leveranser, og vi må ta innspillene til etterretning og sette i verk tiltak. Å gå i forsvar skaper ikke fremgang, det er gjennom åpenhet og toleranse for konstruktive innspill at vi blir bedre.
Det er motet og risikoviljen jeg mener vi må skape gode vekstvilkår for. Åpenhet, respekt, tillit – og vilje til mangfold. Da kan vi få til mye. Sammen.