Og alle mishagsytringer og motargumenter til tross: Per i dag ligger Carl I. Hagen godt an til å bli hovedstadens neste ordfører.
Hagens kandidatur er fullt av paradokser. Han går inn igjen i politikken for å få gjennomslag for Frps politikk. Pressekonferansen og utsagnene i den påfølgende debatten bar klart bud om at det særlig er eldrepolitikk og kriminalitetsbekjempelse Hagen vil kjempe for. Men vervet han søker er først og fremst av symbolsk karakter. Politikken utøves av byrådet.
Et annet paradoks er at Hagen lover å bli en samlende ordfører. Den tidligere Frp-formannen har imidlertid bygget hele sin politiske karrière på å dyrke motsetninger. Det har vært en bevisst strategi for å komme i medias søkelys og legge premissene for samfunnsdebatten. Hagens utsagn denne uken om at han nok skal bli samlende når bare valgkampen er unnagjort, lyder ikke spesielt troverdig.
Endelig er det paradoksalt at Hagen søker det øverste folkevalgte vervet i Norges mest flerkulturelle by. I Oslo har 25 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Hagen har i flere tiår krevd å begrense innvandringen sterkt. Ordfører Hagen vil han ha et betydelig troverdighetsproblem i forhold til de mange som har kommet til Oslo på tross av partiformann Hagens politiske kamp.
Like fullt kan Carl I. Hagens gjeninntreden bli en vitamininnsprøytning for det politiske livet i hovedstaden. Han vil etter all sannsynlighet konkurrere mot Rune Gerhardsen (Ap) og Fabian Stang (H). Duellene dem imellom vil skape stor interesse, langt større enn tilsvarende debatter for fire år siden. Da het kandidatene Svenn Kristiansen (Frp), Fabian Stang (H) og Nina Bachke (Ap).
Den gang klarte Høyre til slutt å utmanøvrere Frps ordførerkandidat. Høyre fikk både byrådsleder og ordfører. Alt tyder på borgerlig flertall i hovedstaden også neste høst. Og vi har ingen tro på at Frp i neste runde vil godta et forhandlingsresultat som ikke innebærer at ordføreren heter Carl I. Hagen.