Barneoppdragelse er en utfordrende øvelse. Enda mer i dag enn tidligere. I en hektisk hverdag hvor mange foreldre har nok med å få tiden til å strekke til, kan det fra tid til annen skje at det vanker både ørefiker og klaps.

Det er ikke vanskelig å skjønne at foreldre i noen situasjoner opplever at tålmodigheten strekkes til bristepunktet. Akkurat da gjelder det aller mest å tenke og handle riktig – og ikke foreta seg noe som gjør barna enda mer trassige og aggressive. Vi vil som foreldre at oppdragelsen gjerne skal ha positive konsekvenser. Det vil fysisk maktmisbruk aldri ha.

En smekk over fingrene husker nok de fleste som har fått det. Det hender vi hører voksne fortelle at de ble fysisk straffet i barndommen. De legger ofte til at «det ble da folk av meg, også» eller at «jeg tok ikke skade av det». Noe som kan tolkes som et forsvar for fysisk avstraffelse av barn.

Foreldres rett til å refse sine barn fysisk ble fjernet i 1972. Likevel har det vært uklart hva dette innebærer. Regjeringen mener derfor det er nødvendig med en klargjøring i barneloven. Det skal ikke lenger herske tvil om at fysisk avstraffelse av barn er forbudt.

Barnelovens paragraf 30 tredje ledd lyder slik:

«Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

Mange mener at milde fysiske krenkelser som slag med flat hånd, ørefiker, risting, lugging og klyping er akseptabelt også i dag. Seks prosent av norske barn opplever ifølge undersøkelser å bli dasket eller slått av sine foreldre. I lys av en høyesterettsdom fra 1995 – som fastslo at det ikke er straffbart å gi barna «lette oppdragende klaps» – kan noen kanskje påberope seg å ha retten på sin side.

Dette hullet i lovverket vil regjeringen nå tette igjen. Før jul legges et forslag til endring fram. Blir det vedtatt, vil det ikke lenger være mulig å tolke loven slik at barn kan utsettes for milde fysiske avstraffelser.

En lovendring vil neppe fjerne all fysisk avstraffelse av barn. Likevel er den viktig. Samfunnet sier klart fra om at like lite som en voksen kan klapses, kan barn utsettes for denne ydmykelsen. De har samme rettsvern som voksne. Nulltoleranse vil ha en oppdragende virkning på foreldre og være forebyggende. Foreldre vil vite at det er straffbart å legge hånd på sine barn.

Asosial atferd starter hjemme og tas senere i bruk på andre arenaer, mener barnepsykolog Magne Raundalen. Han hevder at det i mange familier pågår en systematisk trening i aggressivitet, og at en oppdragelse preget av sinne, tvang og maktbruk fra foreldrenes side skaper motvilje og aggresjon hos spesielt gutter.

Astrid Lindgren, Pippi og Emils «mamma», har uttalt at verdensfreden starter i barneoppdragelsen. Hun tok et kraftig oppgjør med fysisk avstraffelse av barn i både hjem og skole. Lindgren mente at barn lærer oppførsel av menneskene rundt seg. Blir de respektert som enkeltindivider med de rettigheter de har, vil de også respektere sine medmennesker som voksne.

«Man kan inte piska in något i barn, men man kan smeka fram mycket ur dem,» skrev Lindgren.

Selv bruk av mild fysisk avstraffelse lærer barn til å tenke at det er greit å ty til vold i vanskelige situasjoner. Undersøkelser viser da også at voksne som er blitt slått som barn, gjerne gjør det samme når de selv er blitt foreldre.

Å bruke fysisk makt for å irettesette barn, er uttrykk for maktesløshet. All form for vold skaper usikkerhet og frykt. Barn er spesielt sårbare. Derfor bør heller ikke vårt samfunn levne noen tvil om at fysisk avstraffelse av barn er forbudt. Oppveksten har helt avgjørende betydning for hvordan et barn vil få det i voksenlivet. Her er foreldre uvurderlige rollemodeller.

«Barn trenger forbilder mer enn kritikk,» skrev den franske essayisten Joseph Joubert allerede for 200 år siden. Det gjelder like mye i dag.

Folkeskikkens forsvarere går ofte løs på barneoppdragelsen når bråk og uro i barnehager og skoler er tema. Mer fysisk avstraffelse kan ikke være veien å gå. Barn som oppdras til at nok er nok først når de får juling, vil trolig tøye strikken inntil det smeller også på andre arenaer. I barnehage og skole vil ikke det skje. Fysisk avstraffelse av elever ble forbudt i skolen i 1936. Den best farbare vei må være at grensesetting i hjemmene foregår på en slik måte at den fungerer også på andre arenaer hvor barna opptrer.

Når foreldre gjør det til et ledd i barneoppdragelsen å slå sine barn, står de i fare for å øve vold mot barnas selvbilde, selvtillit og trygghet. Dikterpresten Karsten Isachsen staker ut en ganske annen kurs:

«Å gi et barn selvtillit, er det fornemste av alle foreldreoppdrag,» sier han.

Barn trenger – som oss voksne – kjærlighet, omsorg og anerkjennelse. Slik mange også opplever det i norske hjem.

Barn må oppdras til menneskeverd og likeverd. Det krever foreldre med tid og vilje til gode opplevelser sammen med barna. Foreldres utfordring er å finne farbare utveier og løsninger gjennom samtale og oppfølging når problemer dukker opp. Respekt kan ikke bankes inn i barn. Men barn kan bankes til å miste respekten for det meste.