En egen folkebevegelse for lokalsykehusene er etablert, og på Facebook florerer det med støttegrupper for sykehusene i blant annet Namsos, Hammerfest, Kristiansund og Arendal. Sinnet er i stor grad rettet mot beslutningstakere i sentrale strøk.
Denne bølgen av engasjement burde vært som manna fra himmelen for et parti som bygger hele sin eksistens på kamp for distriktenes interesser. Et godt helsetilbud i hele landet er et kjernepunkt for alle som er opptatt av å bevare dagens spredte bosetting.
Men Senterpartiet har ikke klart å kapitalisere på denne bølgen av misnøye i mange distrikter. Det er først og fremst Sps egen skyld. Partiet har gjennom hele høsten stelt seg slik at det har kommet på defensiven, ute av stand til å kommunisere politiske saker til velgerne. Både mottak av gaver, en underlig logo og razzia fra Økokrim har bidratt til å parkere partiet på den politiske sidelinjen.
Vel så betenkelig for Sper imidlertid partiets deltakelse i regjeringen. Et distriktsparti som Sp burde vært aksjonistenes fremste allierte, men demonstrasjonene retter seg nå mot den regjering Sp deltar i. Det er en alvorlig situasjon for Liv Signe Navarsetes parti.
Senterpartiet fikk i regjeringserklæringen gjennomslag for at ingen lokalsykehus skal legges ned. Dette ble kommunisert som en betydelig politisk seier, men har i ettertid vist seg å være en papirbestemmelse. Sykehusene opprettholdes nok i navnet, men ikke i gavnet. Talende nok avviste statsminister Jens Stoltenberg like før jul å definere hvilke oppgaver et sykehus må ha for at det skal være nettopp det.
Den rødgrønne regjeringensliter tungt ved inngangen til et nytt år. Tidligere har det vært spekulert i om SV ville falle for fristelsen til å forlate koalisjonen for å unngå et for ublidt møte med velgerne. Etter denne høsten er snarere spørsmålet hvor lenge Sp holder ut i dagens regjering.