I forrige uke oppdaget jeg noe.<p/><p/>På vei ut fra treningssenteret jeg det siste halvåret har dyrket min yoga-avhengighet, ble jeg oppmerksom på at jeg faktisk ikke er alene om å suse rundt i dette området av byen. (Adresse: Stadionveien 1, i et stort ovalt anlegg nede i sjøkanten. På folkemunne kalt Sør Arena, så vidt meg bekjent....)<p/><p/>Selv om yoga ofte fører til store mengder konsentrasjon rundt egen person, ble det plutselig litt vanskelig å holde fokus når to svært så spreke mannebein kom trippende forbi. I lett jogg, så rake i ryggen og spretne i rumpa at jeg et øyeblikk undret meg på om de var ekte eller om treninga hadde hatt en litt uheldig bivirkning i form av hallusinasjon. Men nei, de holdt strak kurs mot ovalen, og forsvant etter hvert inn der jeg var kommet ut noen minutter før.<p/><p/>Med fare for å virke pervers, tror jeg de to herrer hadde passert sitt 20. år. Og skal jeg være ekstra snill med meg selv, kan jeg si de var "i midten av 20-åra". Poenget er uansett at de tydeligvis hadde en eller annen tilknytning til treningssenteret mitt, og jeg lærte at Sør Arena brukes til andre ting enn stappfulle Elton John-konserter og (ikke fullt så stappfulle) Dolly Parton-konserter.<p/><p/>Der spilles fotball! <p/><p/>På de 22 000 kvadratmeterne nede ved sjøen finnes sitteplasser til over 13 000 mennesker og over 500 plasser for de som har nådd stadiet over "vanlig" menneske (såkalte VIP’er). Her er en gourmetrestaurant, en gigantisk grønn gressmatte, opptil flere toaletter og dusjer, en butikk, et titalls pølseboder og sist men ikke minst: ofte en gjeng spenstige fotballspillere, som til syvende og sist er årsaken til reisingen av dette bygget i utgangspunktet.<p/><p/>Fotball.... Denne herlige sporten jeg aldri har forstått bæret av, men som opptil flere jeg kjenner har et intenst kjærlighetsforhold til. Så intenst kan det faktisk være, at de kan tilbringe flere timer foran tv-skjermen på selveste søndagen for å dyrke den. Noen drar faktisk helt til byen for å se fotballkamper sammen på pub’en, og i de mest ekstreme tilfeller reiser folk utenlands for å følge sine favoritt-sprettrumper i aksjon.<p/><p/>Og da er det jo nesten så man kan sammenlikne fotball med yoga! Denne oppførselen minner i hvert fall sterkt om hvordan jeg selv dyrker min største lidenskap i livet. Man blir liksom avhengig, og det kan få en til å gjøre de merkeligste ting.<p/><p/>Mitt eget forhold til fotball begrenser seg egentlig til en t-skjorte det står "FC Barcelona" på, kjøpt på ferietur i Spania for ca 15 år siden. I tillegg er jeg den stolte eier av et hvitt og sort skjerf det står ROSENBORG på (en naturlig konsekvens av å ha store mengder moderlig trønderblod i årene.)<p/><p/>Men siden jeg lenge har sett hvilken lidenskap denne sporten representerer for mange, og på et vis kan relatere egne altoppslukende avhengigheter til den, har jeg nå tenkt å prøve å engasjere meg litt mer. Tross alt har jeg, lykkelig uvitende flere ganger i løpet av høsten gjort solhilsener, stått på ett bein, og tøyd og bøyd og strekt meg i de villeste positurer sånn ca fem meter under føttene på et kobbel av disse spretne herremennene oppå gressmatta. Neste gang tror jeg jaggu jeg skal prøve å se en fotballkamp fra oversida av bygget gitt! Et sted må man jo begynne. Satser på å gjøre solhilsener ferdig på forhånd og holde begge beina på bakken om så blir tilfelle...Men vær ikke redd! Både Rosenborg-skjerf og Barcelona-skjorte skal være på plass når jeg skal heie på fotballen! Vil jo ikke skille meg for mye ut i mengden siden det er første gang og alt liksom. Så etter mange kloke diskusjoner med meg selv og nøye overveielse, konkluderer jeg med at det nok er tryggest å kle seg ut som fotball-forståsegpå’er til jeg er blitt litt varm i trøya... <p/><p/>Om noen skulle føle for ledsage meg på min jomfrutur, er det bare å ta kontakt. Moralsk støtte settes pris på, da jeg foreløpig er utstyrt med litt vaklende fotball-legger.Og jeg har et ekstra skjerf i bakhånd! Så du kan bare slappe av. <p/><p/>Da sees vi på Sør Arena! ;O)