I neste uke konstitueres det nye bystyret. Med ordfører fra Høyre og varaordfører fra KrF. Heller ikke i politikken er det forbudt å inngå ekteskap med den samme flere ganger.

Det er mye nytt i det kommende bystyret. 22 av de 53 representantene er nykommere. Flest i Høyre, hvor 10 av de 14 i gruppen er ferskinger. Ap har seks og KrF fem nye.

Men noe forblir ved det gamle. Som at Harald Sødal (KrF), Olaf Messel (Demokratene) og Dag Vige (V) igjen glimrer med sin tilstedeværelse. Sammen har de 100 år som medlemmer i byens viktigste politiske forsamling når perioden vi nå går inn i, er over. Fornyelse er ikke noe en forbinder med denne trioen. Men fartstid og kontinuitet kan de i hvert fall påberope seg.

Frp kaster seg over en ny periode med bare «gamle» fjes. Partiet fikk hard medfart av velgerne i september og mister tre av ni representanter i bystyret. Men de seks som slapp gjennom nåløyet, er gamle kjenninger.

Frp er samtidig den borgerlige koalisjonens usikre kort. Så lenge partileder Tor S. Utsogn er til stede, er det rimelig forutsigbart hva bystyregruppen kommer ut med. Men Utsogn er også varamann til Stortinget de to neste årene. I hans fravær kan bystyregruppen lett fremstå som en hjord uten hyrde. At gruppen i tillegg ris av indre stridigheter og konflikter bør være en kilde til uro hos alliansepartnerne Høyre og KrF.

Valget i 2003 ble et politisk tidsskille i Kristiansand. Gjennom 25 år hadde Høyre hatt ordføreren og KrF varaordføreren. Så smalt bomben. KrF slo lag med Ap. Et forbitret Høyre ble parkert på sidelinjen i kampen om posisjonene.

Fire år senere var Høyres mål å ta tilbake ordførerstolen. Det lyktes. I allianse med erkefienden Ap. Denne gang fikk KrF smake på ydmykelsen og sviket Høyre ble offer for i 2003. Det utløste febertokter i Høyre da Ap i januar i år hadde fått den tidligere KrF-ordføreren Jan Oddvar Skisland i rekkene. For Høyre visste veldig godt at kjemien mellom Skisland og KrF-leder Jørgen Kristiansen var farlig nær det perfekte. Frykten var at KrF og Ap skulle alliere seg i høstens valg.

Mye energi og tid har Høyre brukt for å unngå nettopp et slikt utfall. Bestrebelsene betalte seg. Høyre og KrF er forsonet. Arvid Grundekjøn blir ordfører og Jørgen Kristiansen varaordfører. Den samme Kristiansen som for fire år siden ble veid og funnet for lett av Høyre. Han var ikke moden nok for varaordførerposten – derfor valgte Høyre samarbeid med Ap fremfor KrF.

Spenningen rår fremdeles vedrørende den politiske plattformen i neste periode. Høyre, KrF, Frp, Venstre og Pensjonistpartiet er enige om det valgtekniske og fordelingen av mer eller mindre feite bein. Mer usikkert er det om politikken. Venstre og Pp er allerede på sidelinjen. Høyre og KrF synes å være enige. Det har neppe kostet Høyre altfor mye å komme KrF i møte på hjertesakene skolegudstjenester, samlivskurs og dåpsopplæring. Verre kan det bli med Frp.

Med stortingsvalget bare to år fram i tid, er det umulig å forutsi hva et såret Frp kan finne på for å tekkes velgerne. Det eneste som er avklart mellom de tre store borgerlige partiene i Kristiansand, er at det foreligger en viljeserklæring om å forsøke å lage et 2012-budsjett sammen. Mer forpliktende er det ikke. Det passer nok Frp best.

Vi legger bak oss en turbulent periode i lokalpolitikken i Sørlandets største kommune. Avtroppende ordfører Per Sigurd Sørensen kom skjevt ut av allerede da Høyre søkte Aps barm etter valget i 2007. Politikken ble skjøvet i bakgrunnen da Sørensen og Aps Mette Gundersen skaffet seg de to fremste posisjonene. Det stormet rundt Høyres valg av partner. Både i partiets innerste sirkler og ute blant velgerne.

Det oppsiktsvekkende parforholdet provoserte også flertallet i bystyret. At Sørensen og Gundersen opptrådte egenrådig, utløste både frustrasjon og aggresjon. Det toppet seg under budsjettprosessen høsten 2008. Høyre og Ap var så steile i forhandlingene med KrF at Jørgen Kristiansen fant tiden inne til å markere en grense for hva partiet ville finne seg i. KrF-lederen lyktes i å få alle partiene fra ytterste høyre til ytterste venstre med i en felles front mot ordførerpartiene. 2009-budsjettet ble vedtatt med Høyre og Ap som maktesløse tilskuere.

Selv om det tidvis har blåst kraftig rundt ørene på Per Sigurd Sørensen, har Høyre med ham som ordfører blitt Kristiansands største parti. Det må fortone seg som en betydelig seier for mannen partiet i utgangspunktet ikke ville ha. Før nominasjonen i 2007 jaktet Høyre på en listetopp utenfor egne rekker, fordi Sørensen ble ansett som fargeløs og uten appell. Nå ble likevel Sørensen toppkandidaten, fordi Høyres kjendisjakt mislyktes.

Åtte år med utradisjonelle konstellasjoner har vært sunt for det politiske livet i Kristiansand. Både Høyre og KrF har vist at det er fullt mulig å fungere godt i andre allianser. KrF har dessuten kvittet seg med lillebrorstempelet i forhold til Høyre. Dermed fremstår de som mer likeverdige når de igjen sitter ved samme forhandlingsbord.

Flørten med Ap synes definitivt over. Et Ap som spilte høyt ved de to foregående valgene. Målet var å få innflytelse på politikken i borgerlige Kristiansand. Gevinsten ble varaordføreren gjennom to perioder. Forhåpningene til Jan Oddvar Skislands brobyggerprosjekt var store denne gangen. I møtet med gammel kjærlighet mellom Høyre og KrF, rant det ut i sanden.