Blant disse er en rekke former for hverdagskriminalitet, som nasking, mindre bedragerisaker, mindre alvorlig skadeverk, trafikkuhell og nabotvister. Også mer alvorlige saker skal vurderes strengt før det iverksettes etterforskning.
Grunnen til dette er strammere økonomi. Politimester Kirsten Lindeberg forsikret likevel i lørdagsavisen at det nye regimet ikke betyr at det blir fritt frem for småkriminalitet. Hun sier det vil bli foretatt en konkret vurdering i den enkelte sak.
Etter oppslagene har reaksjonene vært mange og sterke. Både blant folk flest og folkevalgte fra landsdelen. Alle peker på det uholdbare i at den type kriminalitet som rammer folk flest, nedprioriteres. Og at det særlig er småkriminalitet som er viktig å stoppe hvis man skal ha håp om å forebygge mer alvorlige lovbrudd.
Like fullt blir det feil å rette kritikken for dette mot den regionale politiledelsen. Vi tar for gitt at Kirsten Lindeberg og hennes kolleger hele tiden forsøker å få mest mulig ut av hver krone. Kritikken for Agderpolitiets prioriteringsliste må først og fremst rettes mot de som bevilger penger til ordensmakten i landsdelen. Det vil si det rødgrønne flertallet på Stortinget og den regjering som det har innsatt.
Nå vil vi aldri komme i en situasjon hvor alle politidistriktene sier at de har nok penger til å løse alle oppgaver. Men den praksis vi i forrige uke avslørte står i grell kontrast til det glansbildet justisminister Knut Storberget (Ap) forsøker å tegne av ressurssituasjonen for politiet. Ifølge lokale tillitsvalgte har Agder politidistrikt nedbemannet med 36 årsverk i år. Og lørdag meldte Bergens Tidende at syv av ti politidistrikter har færre mannskaper til disposisjon i år enn i fjor.
Som alle andre offentlige etater må politiet drive sin virksomhet med mulig effektivt. Men den øverste politiske ledelsen har også et ansvar for å sette ordensmakten i stand til å løse sine primæroppgaver.