Gårsdagens statsbudsjett inneholdt heller ingen andre poster som er egnet til å gi Sørlandet sårt tiltrengte infrastrukturløft. Rett nok skal vi glede oss over en hyggelig bevilgning til Kilden, men den lekket jo kulturminister Huitfeldt frydefullt for flere uker siden. Statsbudsjettets totalitet må ses opp mot det dramatiske, økonomiske bakteppet vi omtalte på denne plass i går. Og da konstaterer vi at budsjettet preges av en nøye tilmålt dose nøkternhet. Riktignok brukes mer oljepenger enn noen gang før, men samtidig er det første gang siden 2007 at regjeringen overholder den selvpålagte handlingsregelen. Det, sammen med en generell stramhet på utgiftssiden, gjør at statsbudsjettet neppe bidrar til ytterligere temperaturøkning i den fortsatt varme, norske økonomien. Følgelig må rentenivå og kronekurs kunne antas å fortsette rimelig uendret – om da ikke andre faktorer skulle sende dem opp— eller nedover. Sett fra eksportlandsdelen Sørlandet er det godt nytt; et mer ekspansivt budsjett kunne raskt ha medført styrket kronekurs og lagt stein til byrden for eksportbedrifter som må betale lønn, strøm og andre kostnader i kroner, men har inntekter i dollar eller euro.
En sentral forutsetning for gårsdagens statsbudsjett er høy sysselsetting. Spørsmålet blir uvegerlig hvor lenge tilstanden kan vare. Som vi skrev i går, nærmer den økonomiske stormen i Vesten seg vår lykkelige øy med en hastighet som neppe er fanget opp under arbeidet med statsbudsjettet. Jo større usikkerheten blir blant norske forbrukere, og jo flere som permitteres eller mister jobbene sine, desto større blir behovet for stimulerende, økonomiske tiltak fra regjeringens side. I tillegg kan banksektoren komme til å måtte trekke det kapitalkrevende «gullkortet» på nytt, slik som i 2008. På den bakgrunn er det fornuftig av Sigbjørn Johnsen å holde seg med et lite lager av tørt krutt i statsbudsjettet – selv om vi er mange rundt om i Norges land som gjerne skulle ha sett noen millioner eller milliarder kroner til akkurat våre hjertesaker.