I motsetning til tidligere sjefredaktør Holmer-Hoven mener vi at fylkestingspolitikere fremdeles ivaretar viktige oppdrag for samfunnet. Blant disse er ansvaret for videregående skole.

Før endringene trådte i kraft kunne elever som sogner til Grim ungdomsskole søke til Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) for studiespesialiserende retning. Ved et pennestrøk – eller rettere sagt ved hjelp av den tidligere fylkesordførerens dobbeltstemme – ble dette endret, slik at elever bosatt mellom Otra og Hannevika nå ikke kan søke seg til KKG.

Grim er den største ungdomsskolen i Kristiansand. Endringen berører derfor mange elever. Vedtaket skapte motstand i bydelene som sogner til Grim, på grunn av sitt innhold, men også på grunn av mangel på prosess i forkant. At endringen var kontroversiell, belyses av at vedtaket ved første gangs behandling ble fattet mot fylkesrådmannens innstilling, og altså ved hjelp av ordførerens dobbeltstemme. Befolkningen i de aktuelle bydelene er fremdeles uenige i vedtaket. Foreldreutvalget ved Grim skole sendte i juni i år en godt begrunnet bekymringsmelding til skoleeier. Vi støtter deres bekymring.

Fylkesutdanningssjefen argumenterer med at geografisk inntak har vært praktisert siden 1994, og at vedtaket derfor bare er en justering i forhold til endringer i skolenes tilbud. Det er et argument som overser at vedtaket faktisk innebærer en vesentlig endring for mange elever, og hindrer dem fra å kunne søke seg til det største og mest etablerte tilbudet innen studiespesialiserende.

Alle som har vært i arbeidsliv og organisasjonsliv vet at det tar tid å etablere nye tilbud. Alle vet også at gode tilbud krever et visst volum og en viss bredde. Som foreldre spør vi oss: Har Tangen og Kvadraturen videregående skoler mulighet for å bygge like gode og brede fagmiljøer for studiespesialiserende programfag som KKG og Vågsbygd? Hvor lang tid tar det å bygge opp et nytt programfag, slik Tangen må? Hvor stort må et fagmiljø være for å tiltrekke seg de beste lærerkreftene?

Elevene fra Grim har nå i tre år vært med på å etablere studiespesialiserende ved Tangen. I praksis velger en stor andel av elevene å søke seg til KKG etter første skoleår. Prinsippet om «nærskolen» gjelder nemlig bare for det første året. Elevene får da et unødvendig oppstykket skoleløp, noe som vanskelig kan betraktes som en fordel. Ordningen er også gjennomhullet av andre unntak, med mulighet til å velge seg til KKG for de sprekeste av elevene (idrettslinjen) eller til Vågsbygd for de kunstnerisk begavede. Elever som ønsker en ren akademisk utdanning derimot, har ikke mulighet til å søke seg til de mest etablerte og bredeste tilbudene.

Fylkesutdanningssjefen begrunner geografisk inntak med at dette er nødvendig for å «skape en inkluderende skole som gir alle elever mulighet til å utvikle sine evner samt lære å ta ansvar for mer enn bare seg selv. (…) Fylkeskommunen mener dette skjer best i en mangfoldig skole med elever med ulike interesser og ferdigheter.» Vår erfaring er at elever tar ansvar for mer enn seg selv uavhengig av både fylkeskommunale opptaksreglement og høystemte målsettinger. Men ivaretar skoleeier sitt ansvar for å gi et like godt tilbud til alle elever?

Det er opplagt at dette vedtaket ikke er god høyrepolitikk. Partiene på den borgerlige fløyen har da også stemt mot forslaget hver gang det har vært til behandling. For oss er det imidlertid viktig å påpeke at dette heller ikke kan være god politikk for venstresiden. Bydelene Eg, Kvadraturen, Grim, Tinnheia og Hellemyr er bydeler som scorer lavt på sosioøkonomiske variabler, med blant annet lavere utdanningsnivå, høyere antall innbyggere med minoritetsbakgrunn og høyere andel enslige forsørgere enn gjennomsnittet i Kristiansand. Vi mener at vedtaket kan forsterke de sosioøkonomiske forskjellene mellom bydelene, og derved faktisk virke mot vedtakets intensjon. Er det riktig å samle alle elever fra disse bydelene på skolene i sentrum? Eller kan dette være med på å forsterke forskjellene i den største bykommunen på Agder?

Det argumenteres også med miljømessige og transportmessige hensyn. Det er sikkert riktig i øvrige deler av fylket. I Kristiansand ligger imidlertid disse skolene så tett i forhold til de aktuelle bydelene at geografisk avstand ikke er et gyldig argument. Fra Hellemyr er det cirka 4,5 km å kjøre til Vågsbygd, cirka 7 km til Tangen og cirka 7 km til KKG. For elever fra Hellemyr er altså Vågsbygd den geografiske «nærskolen». Samtidig er det god offentlig transport mellom de aktuelle bydelene og til KKG.

Ifølge fylkesutdanningssjefen er studiespesialiserende ved Tangen i dag etablert med et godt faglig tilbud. Dersom det stemmer, bør tilbudet kunne hevde seg innenfor en ordning med fritt skolevalg, eventuelt at man går tilbake til den tidligere ordningen med at også elever fra Grim skolekrets kan søke seg til KKG.

Alternativt – og med fare for at borgerne på Gimlekollen setter morgenkaffen i halsen – dersom skoleeier mener at det fremdeles er behov for tilførsel av ekstra elever for å sikre tilbudet og «en mangfoldig skole» i sentrum, er det da på tide å vurdere om elever fra andre ungdomsskolekretser enn Grim kan styres til Tangen? Dersom intensjonen er sosial utjevning, vil dette kanskje kunne være et mer effektivt virkemiddel enn dagens ordning?

I Fædrelandsvennen 3. oktober debatteres saken først og fremst ut fra perspektivet for eller imot fritt skolevalg. Uansett hvilken holdning man har til det spørsmålet, må opptaksgrensene internt i Kristiansand revurderes. Vi håper at alle partier nå foretar en grundig gjennomgang av saken, og fatter et nytt vedtak som ivaretar alle elever i Kristiansand – også elevene vest for Otra.