I Norge har vi verdens beste sykelønnsordning. Det skal vi være svært fornøyde med. Men hva når sykepengene opphører etter 52 uker? I praksis betyr dette en overgang til langt lavere ytelser i form av rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd. For langvarig syke får dette i mange tilfeller svært alvorlige konsekvenser.

Kreftforeningen har god kjennskap til hvilke utfordringer og problemer som ofte dukker opp for familier og enkeltpersoner som blir rammet av kreft. Gang på gang får Kreftforeningens rettighetstjeneste henvendelser fra pasienter eller pårørende som er i en vanskelig situasjon og har spørsmål av økonomisk og praktisk art.

Når sykdomsforløpet blir langvarig, opplever de fleste at inntektene reduseres og utgiftene øker. Familieøkonomien kan lett komme ut av kontroll hvis nødvendig hjelpetiltak ikke settes inn i tide, men det er slett ikke alle forunt å få veiledning fra sosionomtjenesten ved et sykehus, enten fordi slik tjeneste ikke finnes, eller fordi man ikke blir henvist dit. Dårlig økonomi rammer også barna i unge familier. I mange tilfeller blir familieøkonomien så stram at barna ikke lenger kan være med på for eksempel fritidsaktiviteter som venner deltar i.

Problemer med økonomi, arbeid og utdanning er temaer som opptar pasienter, og som mange trenger bistand til å løse i en langvarig sykdomssituasjon. De som er særlig utsatt, er de som er alvorlig syke, enslige, minstepensjonister, enslige foreldre, unge under utdannelse, familier med én inntekt og andre som allerede før sykdommen hadde det trangt. Det lever cirka 190 000 personer i Norge som har, eller har hatt, kreft, og det oppdages om lag 26 000 nye krefttilfeller hvert år. Stadig flere overlever kreft, og flere enn tidligere lever lenge med kreftsykdommen.

Det er utvilsomt et offentlig ansvar å sørge for at kreftpasienter og andre alvorlig syke får hensiktsmessig hjelp på flere områder innen rimelig tid i ulike faser av sykdomsforløpet. Ordningene som finnes i dag ivaretar imidlertid ikke i tilstrekkelig grad personer som er alvorlig og langvarig syke, og den ikke-medisinske oppfølgingen etter kreftsykdom er for dårlig. Ansvaret endres når pasientene overføres fra sykehuset til hjemkommunen. Det er en utfordring å få en samhandling mellom hjelperne som gir gode og koordinerte tjenester.

En annen utfordring er behovet for å koordinere skreddersydde tilbud til den enkelte pasient. Individuelt tilrettelagte tjenester og tilbud er særlig viktig for kreftpasienter. Mange har et svingende sykdomsforløp avhengig av hvor de står i behandlingsopplegget og hvilke resultater behandlingen gir. Å være i jobb eller komme tilbake til jobb er for de fleste i yrkesaktiv alder, også kreftpasienter, et ønsket og villet mål. Det er viktig å innse at for mennesker som er, eller har vært, alvorlig syke, er ikke ordinær jobb på ordinære betingelser realistisk for alle, selv med god tilrettelegging.

NAV omfatter organiseringen av arbeid, trygd og sosialtjenester. Hovedmålet er et inkluderende arbeidsliv for alle, samt en mer brukertilpasset, helhetlig og effektiv arbeids— og velferdsforvaltning. En slik forvaltning kan ikke ses løsrevet fra samfunnets helsebetingelser. Skal vi fremme og sikre arbeid og velferd for alle, må helsebetingelser som utdanning, bolig, ernæring, miljø, tilhørighet og påvirkningsmuligheter søkes oppfylt. For å nå hovedmålene i NAV må arbeids- og velferdsetaten derfor samarbeide tett med helsevesenet. NAV må i tillegg styrke kompetansen når det gjelder kunnskap om alvorlig sykdom og konsekvenser av denne.

De ytelser som gis må ligge på et anstendig nivå slik at livssituasjonen til den enkelte ikke forverres ytterligere på grunn av økonomiske problemer i sykdomsperioden. Likeså er det viktig at de som er syke gis et kommunalt tilbud om økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning i tråd med gjeldende regelverk. Slik kan man i noe grad forebygge økonomiske problemer.

Kreftforeningen er en viktig aktør som pådriver og talerør for kreftrammede. Kreftforeningen vil fortsette sitt arbeid for at kreftpasienter gis så gode levekår som mulig, det være seg helsemessig, sosialt eller økonomisk. Samtidig som vi vil bruke vår stemme til å påvirke det offentlige hjelpeapparatet, vil vår rettighetstjeneste informere pasienter, pårørende, fagfolk om rettigheter og muligheter slik at mennesker med kreft eller annen alvorlig sykdom kan få best mulig hjelp til å takle de problemene som følger i kjølvannet av sykdommen.