Siste års ekstremvær i Russland, Pakistan, Kina og nå i Australia, Sri Lanka og Brasil har reist debatt om hvorvidt disse katastrofene er påvirket av menneskeskapte klimaendringer. Brukes best tilgjengelig kunnskap, er svaret et klart ja. Den generelle tendensen er at beredskapen ikke står i forhold til hva forskerne sier vi kan forvente av ekstremvær. Debatten har også en lokal dimensjon etter at brøytebudsjetter sprenges og 14 000 mennesker i regionen har vært utsatt for strømbrudd etter vinterens snøfall så langt.

Forskning på området sammenfattes i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Rapporten sier det er sannsynlig (mer enn 66 %) at global oppvarming fører til kraftigere hetebølger, flommer og sykloner. Klimamodeller er kompliserte, men den grunnleggende forklaringen er at temperaturøkning skaper varmere og mer langvarige høytrykkssystemer som igjen fører til hetebølger og tørke.

Prognosene fra klimapanelets siste hovedrapport (2007) beskriver med nærmest uhyggelig presisjon en forventet dobling av katastrofal tørke i Russland med skogbranner og reduserte avlinger. Videre forventes kraftigere flommer, siden varmere luft gir økt fordampning fra vannoverflaten og kan holde på mer fuktighet. Når denne fuktigheten utløses, kan vi få flomkatastrofer som den vi så i Pakistan. Flommen i Australia skyldes et naturlig fenomen, La Niña, men mange forskere mener denne er forsterket av klimaendringer, da havet utenfor Australia er varmere enn observert noen gang tidligere, og at dette gir mer fuktighet i atmosfæren.

Til tross for klare advarsler fra forskerne har verden ikke vært i stand til å mobilisere tilstrekkelig beredskap til å møte denne varslede utviklingen. Den globale reforsikringsgiganten Munich Re analyserte nylig 950 naturkatastrofer i 2010. Mer enn 90 % var værrelaterte, med en beregnet kostnad på mer enn 1.000 milliarder kroner, og medførte tap av titusener av menneskeliv. Statistikk viser at mens ødeleggelser fra naturkatastrofer som jordskjelv er noenlunde konstante over tid, øker de klimarelaterte katastrofene dramatisk. Dette reiser spørsmål om beredskap og ansvar.

På det globale nivået har tidligere nødhjelpskoordinator Jan Egeland ledet en ekspertgruppe i FN som har fremmet et felles forslag om hvordan et system for klimavarslinger kan komme alle regioner og folk i hende i fremtiden. Egeland sier katastrofene først og fremst skyldes tre årsaker: Klimaendringer, befolkningsvekst og at folk bor mer eksponert enn tidligere. Mange menneskeliv og store materielle verdier kan reddes gjennom bedre varsling og økt beredskap.

Flyplassen Heathrow ble i julehelgen lammet av et snøvær som på ingen måte var mer ekstremt enn det som kunne forventes om man legger tilgjengelig kunnskap fra FNs klimapanel til grunn. I England vurderer myndighetene derfor å innføre lover som gjør det mulig å bøtelegge flyplasser som lammes på grunn av dårlig planlegging Dette har allerede ført til at britiske flyplasseiere har lovet å bruke 100 millioner kroner ekstra på snøberedskap.

Kunnskap om og beredskap mot ekstremvær har også en lokal dimensjon. Ifølge de siste prognosene om klimaendringer i Norge kan Sørlandet om vinteren forvente en nedbørsøkning på inntil 28 % i 2050 og 51 % i 2100. Selv om snøsesongen vil bli kortere, må vi regne med mer ekstremnedbør. Så lenge denne kommer som snø, kan vi risikere mye verre snøforhold enn det vi har sett denne vinteren, og som ifølge NRK Sørlandet har ført til oppbrukte brøytebudsjetter og strømbrudd hos 14 000 strømabonnenter.

Når brøytebudsjettet for Kristiansand kommune er oppbrukt lenge før jul, for andre år på rad, og et stort antall strømabonnenter mister strømmen pga. av snøværet på nyåret, bør dette ikke komme som en overraskelse. Spørsmålet er heller om en ikke har tatt hensyn til sannsynlige klimaendringer, eller om vi står overfor en kalkulert risiko. I begge tilfelle kritikkverdig.

Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2010 var den varmeste siden målingene startet i 1880, og året var også det våteste som er målt. Men dette kan være vanskelig å ta inn over seg når Norge samtidig hadde sitt kaldeste år siden 1941. Etter 21 milde vintre har vi i fjor og i år opplevd usedvanlig kaldt vintervær, noe som fikk en nærværende lokalavis til nærmest å avskrive global oppvarming.

Mange forskere mener at forklaringen kan ligge i smelting av havisen over Nordpolen. Isdekket sommerstid er her redusert med 40 %, eller flere ganger Norges landareal, i løpet av de siste 30 årene. Når smeltesesongen er over må havet i de isfrie områdene kvitte seg med store mengder varme for at vannet skal bli kaldt nok til å fryse til is. På Grønland var det i deler av desember nærmere 20 grader varmere enn normalt. Dette kan føre til at den kalde arktiske luften trenger sørover, og føre til ekstrem kulde i områder som grenser til den kalde pollufta.

Om vi får flere slike kalde vintre er høyst usikkert, så nyt god gammeldags vinter så lenge det varer, men planlegg for det vi er mye sikrere på, mer ekstremvær på Sørlandet i årene som kommer,