Den første i juli-september i fjor og den andre i februar-april i år. Planutkast har også vært på politikernes bord i to ulike organer. Dermed skulle en tro det viktige arbeidet nærmet seg sluttfasen. Men nå kan det i stedet gå mot utsettelser og nye høringsrunder.

Flere partier varsler omkamp. Venstres Dag Vige beskriver planforslaget som en parodi på en sosialiststat. Høyres Inger Skeie Hansen mener det er altfor detaljert og juridisk bindende. Frps Tor S. Utsogn fastslår at planen er sosialistisk.

Innsigelsene fra den borgerlige trioen rammer først og fremst administrasjonen, som har hatt ansvar for planarbeidet. Men politikerne kan ikke bare toe sine hender. De har vært med på seminarer og behandling av utkast – og har hatt nok av muligheter til å komme med innspill og justeringer på et tidligere tidspunkt. Det er mer enn tre år siden bystyret vedtok å sette i gang arbeidet med å revidere gjeldende plan.

Nasjonale regler og føringer ligger til grunn for utformingen av planforslaget. Ikke minst når det gjelder arealdelen, som må harmonere med ny plan— og bygningslov, som trådte i kraft 1. juli 2009. Konsekvensene er merkbare i forholdet utbygging/vern. Blant nasjonale føringer er reduserte klimagassutslipp, å sikre grunnlaget for matproduksjon, bevaring av strandsonen og økt tilgjengelighet for alle. For å nevne noe.

Politikerne i Kristiansand bestemmer retningen byen skal utvikle seg i. De skal ha vekst, men også miljø, trivsel og helse for øyet. Å forvalte et slikt ansvar, har de påtatt seg på vegne av fellesskapet. Et viktig redskap for å utøve dette forvalteransvaret, er planer hvor helhetstenkning er bærebjelken.

Den nye kommuneplanen blir kommunens overordnede politiske styringsdokument og retningsgivende for utviklingen av byen de neste 10–12 årene. Planen får følger for både prioriteringer og bevilgninger. Uten at vi tar stilling til det foreliggende utkastet, finner vi det lite tillitvekkende at flere politiske partier nå nærmest vil kullkaste arbeidet administrasjonen har gjort. Har de folkevalgte sovet i timen den lange tiden planprosessen har foregått?