Stortinget vedtok monopolet gjennom Automatloven i 2003. Det fikk automatbransjen og frivillige organisasjoner, som har tjent godt på automatene, til å reagere. De vant fram i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Høyesterett stilte saken i bero i påvente av en avgjørelse i EFTA-domstolen.
Kulturminister Trond Giske (Ap) jubler over domstolens avgjørelse, og uttaler at dette er en gledens dag for alle landets spilleavhengige. Vi synes statsråden kunne ha moderert seg betydelig. Det er ingen automatikk i at spilleavhengigheten blir mindre når Norsk Tipping overtar, og inntektene havner hos staten i stedet for hos private aktører.
VI FÅR HØRE at Norsk Tipping skal utplassere mindre aggressive automater enn de som er på markedet nå. Monopolisten lover å være seg sitt ansvar bevisst, og kontrollen blir strengere. Målet er at færre skal bli avhengige.
Vi har våre betenkeligheter. Norsk Tipping har mange produkter i dag, og selskapet bedriver aggressiv markedsføring. Vi nøyer oss med å nevne lottotrekningen på NRK hver lørdag i beste sendetid. I 10 minutter får selskapet boltre seg med «utdeling» av milliongevinster.
I fjor brukte nordmenn omkring 38 milliarder kroner på regulerte pengespill. Netto innsats på spilleautomater var 5,2 milliarder i 2005. Det er med andre ord et fett marked Norsk Tipping får eneretten over.
LOTTERITILSYNET anslår at over 70.000 nordmenn lider av spillegalskap. Om situasjonen for disse blir lettere, og om det skapes færre spilleavhengige med Norsk Tipping som monopolist, gjenstår å se.
Et interessant moment med avgjørelsen i EFTA-domstolen er at om den hadde gått norske myndigheter imot, ville det ha kommet forbud mot spilleautomater. Siden staten fikk medhold, og får hånd om milliardinntektene, blir det ikke noe forbud. Selv om det er hevet over enhver tvil at et forbud er det mest effektive hvis en vil spillegalskapen til livs.