Svein Kloster

Mannskapet overlevde, og forsikringssummen som rederiet fikk for «Baunen», gav rederiet midler til å kjøpe et godt skip igjen, og igjen beslutter selskapet seg for seil. Dette utifra troen på at selv om fraktratene var ynkelige, ville seilskutemarkedet overleve på grunn av at omkostningene var små, fordi man sparte drivstoff og mannskapshyrene var lave.

Omstillingsevne

Dessverre viste deg seg at tid og stabile leveranser var et viktigere element for frakt av varer enn bare lave kostnader. Historien handler i stor grad om strategivalg og omstillingsevne.

Agderkonferansens tabloide overskrift den 22. januar i år, var at det oljerelaterte næringslivet på Sørlandet må gjennomføre omfattende endringer for å unngå at landsdelen på ny skal oppleve en resesjon på linje med det som inntraff når sørlandske seilskuterederier på slutten av 1800-tallet nektet å innse at motoriserte fartøyer var fremtidens skipstransport. Bakteppet for dette er at; det verdensledende boreteknologimiljøet på Sørlandet finansierer gjennom skatter og avgifter 14.000 årsverk i offentlig sektor og 9000 årsverk hos norske underleverandører (NHO).

For å se på noen av realitetene i dagens situasjon for oljeindustrien;

Verdien av to oljefond

Oljeprisen i et marked som produserer mer olje enn verden etterspør har falt til nivåer under 50 dollar fatet. Dersom oljeprisen blir liggende på 50 dollar fatet gjennom hele 2015 innebærer dette at «verden» betaler 12.000 milliarder kroner mindre for samme mengde olje i 2015 enn hva «verden» gjorde i 2014. Et tall som det er vanskelig å forholde seg til, men som tilsvarer omtrent det samlede

bruttonasjonalproduktet for de nordiske landene i ett år, eller verdien av to oljefond.

Dette påvirker ikke bare oljeproduksjonen i norsk sektor, men hele oljeindustrien og underleverandører. Flere prosjekter på norsk sokkel er ikke lønnsomme med en oljepris under 70 dollar fatet. Med dagens oljepris vil mange prosjekter bli lagt på is.

Spørsmålet er da; er den sørlandske oljenæringen tilpasset en slik ny økonomisk hverdag?

Beina i fryseboksen

På Vestlandet er det et ordtak som heter «med hodet i steikeovnen og beina i fryseboksen har du det gjennomsnittlig bra». Det var også tilfellet med det samlede antall bedrifter som er notert på Oslo Børs gjennom børsåret 2014. Børsen hadde en utvikling hvor den samlede verdiøkningen var like i underkant av 5 prosent, ikke et helt unormalt år. Det spesielle er at enkelte sektorer har hatt en verdiøkning på rundt 50 prosent som er selskaper innen sjømatproduksjon og konsum, og at enkelte sektorer har hatt nesten tilsvarende verdifall, som dessverre er knyttet opp imot sektorer som utgjør en viktig del av det sørlandske næringslivet, nemlig shipping og oljeservice.

Hva gjør sørlandske bedrifter knyttet opp mot oljerelatert virksomhet for å få «beina ut av fryseboksen?»Med praktisk ledererfaring over 25 år fra ulike typer av organisasjoner, har jeg selv erfart at det enkleste fokuset ved endrede rammebetingelser er kostnadskutt.

Når oljeprisen synker og marginer og oppdragsmengde reduseres, kreves det at næringen jobber systematisk for å få på plass mer kostnadseffektive og smarte løsninger for å opprettholde et godt resultat. I markedsøkonomien gjelder det darwinistiske prinsipp: Den som tilpasser seg omgivelsene eller markedet best vil overleve. Nedgangstider er sjelden entydig negativt, men gir ansatte erfaringer de ikke kunne fått på en annen måte samtidig som det krever omstilling og effektivisering. I de fleste tilfeller vil det være fristende å bremse for hardt. Kostnadskutt lykkes sjelden uten å legge om grunnleggende strategi. Når oppgangstidene kommer vil bedrifter med fokus på innovasjon ha et fortrinn i forhold til de som utelukkende har fokusert på kostnadsreduksjoner

Tiltaksplaner

Foreligger det i dag strategier og tiltaksplaner som går på alternativ utnyttelse av den sterke ingeniørkompetansen som finnes i mange miljøer, dersom dagens situasjon blir en varig endring?

Rammevilkårene for en svært viktig sektor i det sørlandske næringslivet er i ferd med å endres, og det fremstår som en av de viktigste næringsmessige utfordringene å få til et felles løft i å videreforedle kunnskapen som eksisterer i denne næringen til å ta del i fremtidige vekstnæringer.

Den store utfordringen for bedriftene er å opprettholde lønnsomhet i eksisterende marked samtidig som det er fokus på innovasjon og strategiendringer slik at det Sørlandske næringsliv blir verdensledende også i nye og fremtidige vekstnæringer .

Hvordan det gikk med Christian Høy og hans nye seilskute «Ruthwell» kan man lese om i den enestående selvbiografien «Vinden er en lunefull venn».

Hva historien vil si om hundre år om hvordan endringene i en viktig næring ble håndtert i dag, er det opp til andre biografier å skrive noe om.