Vi må rehabiliteres, diagnostiseres, gjennom mye byråkrati som ikke fungerer slik dere tror. Kommunene gjør som de vil, på tvers av deres intensjon om at alle skal ha et fullverdig liv. På den ene siden gis kommunene øremerkede midler til helse. På den andre siden skriker vi som er brukere av helsehjelp om mer hjelp. Får vi det? Nei! Det mangler et kontrollutvalg. Dere må kontrollere om kommunene gjør sin plikt, slik dere sier de skal. Hadde du godtatt å ikke få hjelp for din brukne hofte. Rehabilitering for å lære å gå igjen. Bli plassert på gamlehjem, ikke få ut din smerte av frustrasjon, bli stum, miste familie, bli annenrangs borger, bli slått og mobbet, få dødsangst, bli deprimert uten behandling, få en kropp som er maltraktert og må rehabiliteres hver dag for å kunne bli mykere, gå på do, blodomløpet, trene osv. Hadde du godtatt det? Å legge seg kl 2100, å dusje 2 ganger i uken til fastsatt tid? Jeg vil gjerne vite det! For jeg må godta det. Og tusenvis av andre. Tenk å nekte å hjelpe? Snakk økonomi. Tenk empati. Eller omvendt.