Gunvor K. Andresen, leder FN-samarbeidet Sør

I går ble dagen feiret i Kristiansand. Lederen av FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS), Grete Faremo, orienterte om jobben som gjøres gjennom hennes organisasjon for å bistå FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i arbeidet med å hjelpe flyktningene. Tidligere fylkesutdanningssjef Gunnar Skaar fortalte om inspirasjonen han hadde fått i sitt arbeid etter studieopphold i UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Representant fra politiet i Agder med erfaring fra tjeneste i Asia belyste viktigheten av arbeidet FNs organisasjon som arbeider med kriminalitet og narkotikabekjempelse (UNDOC ) utfører og en representant fra GRID i Arendal, som jobber tett opp mot FNs miljøprogram UNEP, delte av sine erfaringer.

Et viktig år

FN betyr noe for Sørlandet og FN er viktig i verden. 2015 er et viktig år. Bærekraftsmålene som skal utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer er vedtatt og samtidig venter vi alle spent på utfallet av klimatoppmøtet i Paris i desember.

FN har blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser.

FNs 70-årige historie viser både suksesser og motgang. FN har bidratt og bidrar fortsatt på en avgjørende måte til global styring. De fleste globale utfordringer, ikke minst de vanskeligste, havner til slutt på FNs bord. Mange har hevdet at FN kommer til kort i møte med mange av dagens konflikter og de enorme flyktningutfordringene som verden står ovenfor. FN har blitt beskyldt for å være en ineffektiv organisasjon, dominert av mektige stater og deres særinteresser. De siste årene har denne kritikken vært økende og den kan stå i fare for å svekke organisasjonens legitimitet. Reform av strukturer og maktfordeling blir derfor viktig for FNs styrke og legitimitet fremover.

Behov for reform

Maktfordelingen i Sikkerhetsrådet er det mest opplagte eksempelet på behovet for reform. Utfallet av andre verdenskrig ligger fortsatt til grunn for hvilke fem medlemsland - Storbritannia, Frankrike, USA, Kina og Russland - som både har fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet. En slik ordning gjenspeiler ikke dagens maktpolitiske virkelighet, og strider samtidig mot grunnleggende demokratiske prinsipper.

Det synes å være bred enighet om at reform av Sikkerhetsrådet er nødvendig, men det er strid om hvilke land som bør få fast plass og hvordan det skal avgjøres. FN-sambandet mener at en begrenset utvidelse av Sikkerhetsrådet uten vetorett til nye medlemmer er ønskelig og bør være realistisk. En slik reform vil styrke Sikkerhetsrådets legitimitet, uten å representere noe totalt nytt som de eksisterende vetomaktene ikke vil kunne godta.

Frankrike har foreslått at vetolandene skal avstå fra å bruke veto i gitte situasjoner, vil gjøre Sikkerhetsrådet mer handlekraftig. Det vil gjøre Sikkerhetsrådet i stand til å følge sin forpliktelse om å beskytte sivile mot internasjonale forbrytelser. En slik endring vil også sende et klart signal om at verden ikke vil sitte passivt og se på når krigsforbrytelser og folkemord finner sted. Statsminister Erna Solberg støttet dette initiativet i sin tale i FNs generalforsamling i oktober. Hun oppfordrer alle medlemsstatene til å slutte seg til en slik reform.

Globale utfordringer

Sikkerhetsrådet er imidlertid bare en av flere deler av FN-systemet som trenger endring og reform. Dagens globale utfordringer knyttet til klima, fattigdom, fred og sikkerhet krever globale løsninger. Flyktningsituasjonen i verden kan bare avhjelpes ved multilateralt samarbeid. Situasjonen stiller krav til verdenssamfunnet på en helt annen måte enn tidligere, som har både normative og operative konsekvenser. FN må hele tiden endre seg i takt med nye utfordringer som organisasjonen skal håndtere.

Det forrige reformløftet i FN med overskriften «Delivering as one» har bidratt til et mer effektivt FN. Programmer og midler er i langt større grad koordinert og komplimenterer hverandre. FN-programmene er mer tilpasset nasjonale prioriteringer og nasjonale eierskap er forsterket. Flere land har tilgang til erfaringer og ekspertise fra et bredt spekter av FN-organisasjoner. Gjennom et styrket samarbeid kan FN-organisasjoner bistå uten å opprette kostbare lokalkontorer.

De 17 målene som er forhandlet fram av alle FNs medlemsland viser veien for en global, bærekraftig utvikling. En viktig innsats for å bidra til fred og sikkerhet i verden, er å sikre at de nye bærekraftsmålene realiseres.

FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjøld, skal ha sagt at FN aldri ble laget for å ta menneskeheten til himmelen, men for å redde oss fra helvete. Man kan tenke seg at han her svarte på en begynnende kritikk av organisasjonen. Det har alltid vært høye forventninger til hva FN skal og bør bidra til og med, men FN er og kan aldri bli mer enn det medlemslandene gjør det til.

Vi er den første generasjonen som kan få bukt med fattigdom, og den siste som kan snu klimautviklingen. Reform av FN bør stå høyt på dagsorden også for at organisasjonen skal være rustet til å ta hånd om de store, globale utfordringene bærekraftsmålene skal bidra til å løse.