Invitasjonen er en viktig påminnelse om hvordan likekjønnede kan oppleve en relevant, raus og åpen folkekirke som møter mennesker med verdighet og respekt. Det er også en påminnelse om hvordan Den norske kirke kan gjennomføre forbønnshandling i tråd med en grundig og relevant teologisk forståelse av ekteskapet som forpliktende ramme omkring samlivet mellom mennesker av like eller ulike kjønn. Dette er omfattende drøftet i utredningen «Sammen — samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv» fra 2013. Samme år vedtok et flertall på 8 av 12 biskoper følgende:

Gjensidig kjærlighet

«Når to mennesker ønsker å dele livet med hverandre med utgangspunkt i gjensidig kjærlighet, er det grunnleggende sett ikke forskjell på homofil eller heterofil kjærlighet, selv om det er forskjell på homofil og heterofil seksualitet. Kjærligheten og samlivet dreier seg om mer enn seksualitet. Kirkens historiske fordømmelse av homofile og avvisning av homofilt samliv har medført lidelser og belastninger for dem som er berørt. En slik fordømmelse har vist seg å være i konflikt med Jesu understrekning av kjærlighetsbudet forrang.»

Forbønnshandling

Denne ekteskapsforståelsen legges til grunn for arbeidet med å utvikle en liturgi for det likekjønnede ekteskapet, et arbeid som fortsatt kan ta tid. En forbønnshandling vil, inntil en liturgi foreligger, gi verdighet og bekreftelse til ekteskapet som tjenlig ramme for samlivet. Domprosten skal derfor ha honnør for sitt brev til menighetene vel vitende om de ulike syn som råder i Den norske kirke og i respekt for verdige ordninger innenfor gjeldende forståelse av hvordan en forbønnshandling for det likekjønnede ekteskapet skal gjennomføres. Domprosten viser med sitt brev et tydelig og gjennomtenkt pastoralt skjønn.