Ap har foreslått å garantere lærlingplass til alle som ønsker fagbrev og som har gått to år på yrkesfaglig utdanning.

Etter mer enn 15 år som bransjerepresentant for elektrobransjen er det en ting som er helt klart for meg:

Læreplasser i privat sektor kan ikke vedtas.

De må skapes.

I offentlig sektor derimot kan politikerne vedta inntak av lærlinger.

Gjør de det?

Privat næringsliv bærer det største ansvaret

Min erfaring er dessverre nei. Det er privat næringsliv som bærer det desidert største ansvaret for antall læreplasser i både Aust og Vest Agder.

NHO sendte ut en oversikt over antall læreplasser i offentlig sektor før sommeren, og det var nedslående lesning både på kommunenivå, på fylkesnivå, og ikke minst i statlige virksomheter.

Men det politikerne gjør er å lytte til de ansatte i offentlig sektor.

Læreplasser i privat sektor kan ikke vedtas.

De vektlegger for eksempel lærernes behov mer enn bransjenes ved skoledimensjoner.

Når vi 10 år på rad har gjentatt at vår bransje ikke har mer kapasitet enn at hver 4. ansatt er en lærling, og at det kan gå ut over både kvalitet og sikkerhet ved å øke antall læreplasser, økes antall klasser i videregående skole, fordi skolene får penger ut fra antall klasser de organiserer, eller fordi byråkratene og politikerne synes at populære fag krever flere skoleplasser.

B-utdanning

En ting er sikkert, det blir ikke flere læreplasser av å øke antall skoleklasser ut over de næringslivet kan absorbere. Det eneste som oppnås da er å lage en B-utdanning for elevene hvor de må gå læretiden i skole og ikke være ferdige fagarbeidere når 3 år er omme. Om de, mot formodning skulle bestå fagprøven må de fortsatt skaffe seg manglende praksistid hos bedrift før de vil bli oppfattet som fagarbeidere i næringslivet.

I enkelte byggfag kan de synliggjøre at de kan øke antall læreplasser ved å endre på skolemodellen fra tradisjonell 2 pluss to (to år i skole og to i lære) til 1 pluss 3 (ett år på skole og 3 år i bedrift), uten å gå på akkord med fagplaner og kvalitet.

En ting er sikkert, det blir ikke flere læreplasser av å øke antall skoleklasser ut over de næringslivet kan absorbere.

Hvem tror dere politikerne lytter til når en søknad om en slik endring kommer?

Jo lærerne og skolene, fordi en slik modell kan endre skolenes finansiering, og indirekte true en arbeidsplass eller to. Så svaret til faget har så langt vært nei, og jeg gjentar: Til tross for at bransjen garanterer å øke antall lærekontrakter.

Stimulere til økt inntak av lærlinger

Politikere kan vedta rammer og tiltakspakker for næringslivet som stimulerer til økt inntak av lærlinger.

De kan f.eks vedta at alle som leverer tjenester til de offentlige må være en aktiv opplæringsbedrift.

Dere kan ikke vedta at alle elver skal få læreplass, i hvert fall ikke i privat sektor.

Noen kommuner har blitt flinke til dette, i hvert fall i teorien, og forhåpentlig også snart i praksis.

Så mitt råd til både Arbeiderpartiet og øvrige politikere er som følger:

Bruk energien på det dere kan gjøre noe med.

Dere kan ikke vedta at alle elver skal få læreplass, i hvert fall ikke i privat sektor.

Det kalles i min del av verden for lureri og valgflesk.

Fortsatt god sommer!