Alt tyder på at valget er avgjort på forhånd. Dekan Sigbjørn Sødal er en av kandidatene.

23. februar startet den såkalte «valgperioden», startskuddet for rektorvalget. Valgstyret hadde valgt å gjøre en vri. Ifølge valgreglementet er valgstyret pålagt å publisere kandidatenes navn, men ikke navnene på forslagsstillerne.

Aktiv meroffentlighet

Her kommer vrien! Valgstyret bestemmer at forslagsstillernes navn skal offentliggjøres. Det angis to grunner.

Det heter: «..likebehandling gjør imidlertid at valgstyret velger å praktisere en aktiv meroffentlighet.» Det betyr at alle kandidatene skal bli utstyrt med forslagsstillernes navn — det er innholdet i «likebehandling». Hadde det blitt mindre «likebehandling» hvis forslagsstillernes navn ikke var blitt nevnt?

Og det argumenteres videre:

«..praktiske hensyn gjør imidlertid at valgstyret velger å praktisere en aktiv meroffentlighet.» Hvilke «praktiske hensyn» skulle det være, mon tro?

Jeg har i lengre tid fulgt Sødals stillingsutøvelse som dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Hans lett gjennomskuelige strategiske opplegg for å bli UiAs neste rektor forbauser meg ikke. Ved å være først ute - allerede den 27. februar og med en «høy standing» på forslagsstillerne - har han åpenbart tenkt å gardere seg mot seriøse konkurrenter.

To menn, en kvinne

Det ser ut til å ha lykkes. I skrivende øyeblikk - 3. april - stiller tre personer til valg, i tillegg til Sødal. Det er to menn og en kvinne.

De to mennene har utenlandsk bakgrunn, tysk og amerikansk, den ene er dekan i filialen i Grimstad. Den såkalte «standing» synes lav. Den ene kandidaten har omtrent bare utenlandske navn blant sine forslagsstillere, for eksempel, Ghislain Maurice N. Isabwe.

Også en dame søker. Hun har bostedsadresse Oslo.

Mangel på bakgrunn fra Kristiansand og Bibelbeltet gjør at de tre ikke har tatt signalene i budskapet av 27. februar.

Forstår du nå hva jeg mener med et «farsevalg»?

Innlegget er forkortet. Red.