En maktkamp som har blottlagt en betent verdikonflikt innad i Kristiansand KrF som partiet vil måtte slite med gjennom hele valgperioden. Den nye gruppen av KrF-ere i Kristiansand bystyre består av en underlig blanding av personer som bekjenner seg til «kristne grunnverdier» og egoisme. Eller som det stod på den listen som sirkulerte på Flekkerøya i dagene før valget: «Vil du at vi fortsatt skal ha et samfunn bygd på de kristne grunnverdier ({hellip}) og samtidig ønsker å sikre at vi selv kan bruk våre skibbuer/brygger som vi selv ønsker, stemmer du slik:». Når velgerne ikke lenger har et ord med i laget, opplever man at SV, valgets suverene vinner i Kristiansand valgnatten, ender opp med å blir valgets store taper, selv om de er med i flertallskoalisjonen.Det er enestående og oppsiktsvekkende at SVs Torbjørn Urfjell, som gikk høyt ut på banen før valget og annonserte seg selv som ordfører Bjørg Walleviks etterfølger, blir avspist med ledervervet i kulturstyret. Verken varaordførervervet eller de andre tunge utvalgene som behandler SVs hjertesaker, helse— og sosial og oppvekststyret, klarte SV å forhandle seg fram til som Kristiansands tredje største parti. Og forsøket på å danne en felles politisk plattform og et budsjettsamarbeid ble også avvist. Dette er et totalt nederlag, både for SV og Torbjørn Urfjell. Og man kan undres over hvorfor SV har sett seg tjent med å delta i et valgteknisk samarbeid som knapt nok levner partiet smuler. Annet enn å bli kvitt Bjørg Wallevik som ordfører.Bjørg Wallevik har vært en dyktig ordfører som har ledet byen gjennom en fornyelse og en miljømessig ansiktsløfting. Hun har satt spor etter seg og markert Kristiansand både nasjonalt og internasjonalt. Men politikken er nådeløs og både hun og partiet burde ha tatt signalene om at etter nær 30 års sammenhengende høyrestyre opplever tidligere samarbeidspartier både henne og Høyre som maktarrogante.Og det var kanskje et utslag av dette som gjorde at ordfører Bjørg Wallevik nærmest gikk på taket av seg selv i valgkampen - i opphøyet verdighet. I motsetning til hennes partifeller som kjempet om ordførermakten i Lillesand og Mandal, virket hun nesten fraværende i valgkampen.Men det er et tankekors at hadde det vært direkte ordførervalg i Kristiansand, ville Bjørg Wallevik med stor sannsylighet ha blitt gjenvalgt som ordfører. Det bar de personlige stemmene hun oppnådde bud om. Velgerne ville ha henne. Det var partitaktikerne på bakrommene som felte henne.