I dag er det nyttårsaften. Om få timer ebber 2004 ut, og vi tar fatt på et nytt år. For de fleste av oss blir det en annerledes nyttårsfeiring. De hjertekjærende scenene vi har fått formidlet fra katastrofeområdene den siste uken, kommer til å sette sitt preg på kvelden. I respekt for alle som er direkte rammet, er det godt at feiringen blir dempet ned. Vi vet at for veldig mange av våre medmennesker i mange land blir det meningsløst å ønske et godt nytt år.
Det er når katastrofer rammer at mennesker ofte viser sine fremste kvaliteter — evne til innlevelse, nestekjærlighet og omsorg. På steder vi møtes, er tragedien samtaletema. Kirker åpner dørene til lystenning, stillhet, bønn og meditasjon. Samtidig vises det handlekraft. Det mobiliseres massivt for å samle inn penger til ofrene for katastrofen.
Mange norske familier er direkte berørt av hendelsene i Sørøst-Asia. Ennå vet vi ikke hvor mange av våre landsmenn som har mistet livet. Noen som opplevde de ustyrlige naturkreftene, er kommet hjem. Andre er på vei hjem. Men mange vil aldri komme tilbake.
Det er naturlig at vi blir opptatt av våre egne når en slik tragedie rammer. Men det betyr ikke at vi glemmer alle de tusener som hadde sine hjem i områdene som er rasert. De har mistet mange av sine nærmeste, og alt de eide. Noen mulighet til å komme seg vekk har de ikke. De må være der, og bygge seg en ny fremtid på ruinene av det flodbølgen etterlot seg. Selv om det kan være vanskelig å fatte at mennesker kan reise seg igjen etter opplevelsene de har vært gjennom, klarer de fleste det.
Det er ikke til å undre seg over at mange spør hvor Gud befinner seg når katastrofer som den i Sørøst-Asia skjer. Både voksne, unge og barn stiller seg spørsmålet «hvorfor». Å gi en forklaring på det meningsløse, er ikke mulig. Vi kan hverken forstå eller forklare hvorfor katastrofer skjer, ut over at det var et jordskjelv på havbunnen som forårsaket gigantbølgen.
Det vi igjen får erfare - og som vi kan snakke med våre barn og unge om - er at tragedier rammer tilfeldig og blindt. Å være menneske er også å risikere å bli utsatt for uutholdelig sorg og smerte. Da er det viktig å ha noen rundt seg som bryr seg. Ikke fordi de har de riktige ordene, men fordi de er til stede som medmennesker.
Vi har sett at nordmenn som er rammet av katastrofen tilbys den beste hjelp for å bearbeide sine traumer når de kommer hjem. Kanskje kan denne tragedien også få oss til å tenke annerledes om mennesker som søker tilflukt i vårt land på grunn av krig og forfølgelse. At vi gir dem like gode muligheter til å bearbeide sine traumer, og hjelper dem til å bli integrert i vårt samfunn.
Det er nyttårsaften. I kveld er vi sammen med familie og venner for å feire inngangen til et nytt år. Mange av oss kommer til å være ekstra glade for å ha hverandre akkurat i kveld. Og vi kan ønske hverandre et nytt år hvor vi ikke mister av syne de mest dyrebare verdiene i livet.