De første skissene for veiutbyggingen mellom de to byene gikk ut på tofelts vei, eventuelt trefelts. Det var en løsning både Stamveiaksjonen, næringsliv og politikere mente ikke var god nok, og nå synes det lokale presset å ha gitt resultater. Det viser regjeringens forslag, som ble presentert fredag.

Sørlandet har lenge stått bakerst i køen ved utdeling av penger til vei, og landsdelen har ikke fått en rettmessig del av veimidlene. Med unntak av utbedringer som er gjort på E 18 i Aust-Agder, er veistandarden mange steder fremdeles under enhver kritikk.

E 18 og E 39 er pulsåren for all kommunikasjon og livsnerven for næringslivet i agderfylkene. Landsdelens videre utvikling står og faller med skikkelig opprustning av stamveien. Nå er anleggsarbeidet i full gang på E 39 i Kvinesdal, og veien får et etterlengtet løft. Med ny firefelts vei mellom Kristiansand og Grimstad tas et nytt steg mot en europavei for fremtiden.

En firefelts motorvei med midtskiller er ikke bare viktig for trafikkavviklingen, men reduserer også antallet alvorlige ulykker drastisk. De fem siste årene har sju mennesker mistet livet og 170 er blitt skadet på strekningen mellom Kristiansand og Grimstad. Mange ulykker kunne ha vært unngått om opprustningen hadde kommet i gang tidligere.

Selv om det er lyspunkter når det gjelder veimidler til Agder, er det ingen grunn til å avblåse kampen for mer penger til vei, for mye gjenstår. Regjeringens forslag for firefelts vei mellom Kristiansand og Grimstad skal på nyåret til behandling i samferdselskomiteen og senere i Stortinget. Med de slagene vi vet utkjempes om veimidler blant stortingspolitikere fra forskjellige kanter av landet, er det bare å stå på til det endelige vedtaket er fattet.

Så får vi heller bære over med at bompenger er en nødvendighet for å få gjennomført prosjektene. Utviklingen har dreid slik at veiutbygging er blitt et spleiselag mellom sentrale og lokale myndigheter. Og lokalt er det bilistene som må betale regningen. Positivt er det likevel at regjeringen denne gangen foreslår at staten skal påta seg en større del av spleiselaget enn det som er vanlig.