Det er ingen hemmelighet at det er mange som sikler etter arealer i, og i nærheten av, havnen», skrev tidligere ordfører og leder av Havnestyret i Kristiansand, Paul Otto Johnsen, i en artikkel i vår avis forleden.Fra hans penn var det en ubehagelig trussel som han oppfordret innbyggerne til å forsvare seg mot, fordi Kristiansand havn er en av de mest fremgangsrike og fremtidsrettede havner i Norge. Og med bred penn skisserte den tidligere havnestyrelederen et fremtidsscenario med Kristiansand som en EU-havn hvor man i år 2050 ville minst ha behov for havnearealene både i Vesterhavnen og i Kongsgårdbukta. En småspising av arealene i Vesterhavnen «er ødeleggende for en slik utvikling», fremholdt han.Vi har ved flere anledninger stilt oss kritisk spørrende til hvordan havnestyret, in casu havnedirektøren, opptrer som en stat i staten og kommer på kollisjonskurs med andre samfunnsinteresser og politiske organer i kommunen. Havnestyrets selvstendige stilling og råderett over egen havnekasse er hjemlet i havneloven, og slik sett opererer det med de fullmakter staten har gitt havnestyrene. Men Kristiansands folkevalgte bør ha en bevisst holdning til de interessekonflikter som garantert vil oppstå i årene fremover.Et av de spørsmål som må stilles, er om en giganthavn i hjertet av Kristiansand er en verdi i seg selv når vi går inn i et nytt årtusen. Havnekassen overfører ikke en krone til Kristiansand kommunekasse. Slik sett er det dårlig butikk, selv om havnens inntekter er stadig økende. Inntektene brukes på havneanlegg og kommer kommunekassen og byens innbyggere bare indirekte til gode gjennom sysselsettingen i transportbransjen. I rettferdighetens navn skal det også sies at havnestyret har pløyd en del av sine midler inn i et fiskebryggeanlegg som er blitt en pryd for byen.Det spørsmål Kristiansands politikere må stille seg, er om verdien av å utvikle Kristiansand til en giganthavn overstiger verdien av en alternativ utnyttelse av de arealer havnen i dag legger beslag på i hjertet av Kristiansands bysentrum.Man kan mene hva man vil om ferjeterminaler og containerlagre i Kristiansand sentrum, men «fremtidsrettet» er det i hvert fall ikke. Det er derfor en rekke større havnebyer for lengst har flyttet ferjeterminaler og containerhavnene ut av bykjernene til nye, tidsmessige havneanlegg. I Oslo ble Aker Brygge frigjort, ikke til ferjeterminal eller kaianlegg, men til boliger, forretninger, kontorer, restauranter og rekreasjonsområde for Oslos befolkning, og i Bjørvika skal den nye operaen bygges.Vi etterlyser derfor en grunnleggende debatt om den utviklingen av havnevirksomheten som det legges opp til i Kristiansand virkelig er ønsket, og ikke bare en passiv tilpasning til havneforkjempernes ambisjoner. Og det er ikke spørsmål om noe enten eller. En forsiktig nedbygging av strandlinjearealene i Vesterhavnen, ved å legge til rette for en ny containerhavn utenfor bykjernen, eller å flytte ferjeterminalene ut fra sentrum, kan da ikke bety Kristiansands endeligt som havn.