Agderrådet har siden etableringen i 1996 vært et redskap for samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene på Sørlandet. Oppgaven har vært å se landsdelen under ett, tale Sørlandets interesser med en stemme og unngå tidligere tiders «alles kamp mot alle». Det er oppnådd økt forståelse for at dersom Sørlandet skal få sin rettmessige andel av statlige bevilgninger og gjennomslag for sine ønsker, må man opptre samlet.I stor grad har dette lykkes. Det beror på at mange har lagt godviljen til, men ikke minst er det Agderrådets leder, Jan Helland-Olsen, som har vært opptatt av å søke kompromisset, forene motstridende interesser. Tanken om å endre på og styrke Agderrådet har utspring i minst to forhold. For det første er «Felles mål for Sørlandet» under revisjon. Det er i dette dokumentet man knesetter prinsippet om at Sørlandet skal utvikles til en region som kan hevde seg i konkurransen med andre regioner — både for etablering av næringsvirksomhet, bosetting, kompetanse, reiseliv og så videre. Det andre endringsargumentet er at rådets nåværende leder går over i pensjonistene rekker.Det som gjør at politikerne sier nei til endringsforslaget, er blant annet at det tas til orde for å etablere Agderrådet som et slags fjerde forvaltningsnivå. I forslaget fra rådmannsgruppen heter det blant annet at «den politikk som trekkes opp i Agderrådet, skal kommuner og fylkeskommuner legge til grunn for sitt arbeid». At politikerne sier nei til dette, er uttrykk for et sunt demokratisk instinkt. Et annet forslag var å endre ledelsen av Agderrådet, ved at lederrollen går på omgang mellom de to fylkesordførerne og ordførerne i Arendal og Kristiansand, med ett års funksjonstid på hver. Tankegangen bak er blant annet at når for eksempel ordføreren i Arendal fungerer som agderrådsleder, må hun/han legge hele landsdelens interesser til grunn for sin tenkning og handling. Likeså for de tre andre. Dette skulle bidra til sterkere integrering i landsdelen, i teorien. Det ligger an til at politikerne sier nei, også til dette, og at Agderråds-konstruksjonen i hovedsak blir ført videre etter samme modell som i dag.Det innebærer blant annet at man står overfor en ny utfordring, å finne den personen som er skikket til å lede rådet videre i den samarbeidets kompromissånd som Helland-Olsen har utformet. Eller som han selv sa en gang:- Agderrådets autoritet er avhengig av at medlemmene (kommuner, fylkeskommuner) føler seg trygg på at rådet opptrer på fellesskapets vegne.