Og når lokalpolitikere i gårsdagens avis stiller seg kritiske til Agderforsknings likestillingsundersøkelse ved å avvise undersøkelsesmetoden, gjør de seg selv skyldige i mistolkninger.
Det er for øvrig et kjent fenomen at politikere underkjenner forskningsresultater som kan være ubehagelige å bli konfrontert med. Da undersøkelsen «Surt liv på det blide Sørland» — den såkalte elendighetsrapporten - ble publisert på begynnelsen av 90-tallet, gikk politikerne i skyttergravene og anklaget forfatterne for å ha rigget til statistikken.
Denne gangen underkjenner politikerne likestillingsundersøkelsen fordi svarene ikke er «statistisk signifikante» og dermed ikke «representative» for sørlandske familier.
Men dette er ikke en undersøkelse som baserer seg på spørreskjemaer og tall. Det er en undersøkelse hvor forskeren har foretatt et dypdykk blant 100 småbarnsforeldre som har vært gjenstand for inngående intervjuer om deres holdninger til arbeid i og utenfor hjemmet. En undersøkelsesmetode som gir vel så mye innsikt, kunnskap og forståelse av årsakene til den lave yrkesaktiviteten blant kvinner på Sørlandet som all verdens statistikk.
Fremfor å slakte undersøkelsen på et slikt feilaktig grunnlag, burde politikerne heller være opptatt av å tolke undersøkelsens funn. Og om det er noe de som politikere kan gjøre for å legge forholdene til rette for å bedre likestillingen i agderfylkene.
Så kan man ha ulike oppfatninger av og holdninger til de forhold som avdekkes i undersøkelsen, både på et moralsk og et pragmatisk grunnlag. Men vi kan ikke tale oss bort fra at Sørlandet kommer dårligst ut på likestillingsstatistikken. Og Agderforsknings undersøkelse har gitt et viktig bidrag til å forklare årsakene. Det kan ikke politikerne prate seg vekk fra.