Barnevernet i Kristiansand får årlig inn flere hundre meldinger på barn som lider av omsorgssvikt. Økningen de siste par årene har vært eksplosjonsartet. Med bakgrunn i denne utviklingen virker det uforsvarlig å gå til dramatiske kutt. Bevilgningene burde heller økes.

Det bør bekymre oss alle at mange barn og unge har vanskelige oppvekstvilkår. De er i en sårbar fase og har et helt liv foran seg. Vi vet at til tidligere tiltak settes inn, til større er sjansene for at de klarer seg bedre gjennom barndommen og ungdomsårene. Hvis vi noensinne skal kunne snakke om at de svakeste rammes, må det være om denne gruppen blir offer for nedskjæringer.

Ordfører Jan Oddvar Skisland (KrF) har flere ganger lovet kamp for de svakeste gruppene. Sist han gjorde det var i forbindelse med budsjettbehandlingen før jul. Nå er det på tide han viser han mener alvor. Kutt i barnevernet kan bidra til å få budsjettene i balanse, men konsekvensene på lengre sikt kan bli skremmende og kostbare. Å investere i forebygging er mye billigere enn hva det senere koster å reparere skader unger kan pådra seg fordi de ikke har fått nødvendig oppfølging.

Når foreldre ikke klarer å ta ansvar for sine barn, må det offentlige gripe inn. Det koster penger. Er ressursene knappe, har vi politikere som skal foreta de riktige prioriteringene. Å kutte i barnevernet, er åpenbart en feil prioritering. Det håper vi politikerne innser, og vraker forslaget som foreligger. At rådmannen samtidig med kutt i barnevern foreslår 1,3 millioner for å få bukt med ungdomsproblemer og dropouts i skolen, henger ikke sammen. For det er nettopp de som ikke får nødvendig hjelp tidsnok i barndommen som kan havne i gruppen som får problemer senere.

Vi ser at ordfører Skisland mener det er regjeringens politikk overfor kommunene som gjør at det må kuttes i budsjettene. Det kan han ha rett i. Hestekuren kommunene er blitt satt på av den nåværende regjeringen har vært nødvendig, men det kan være grunn til å spørre om den er for stram. Det er i så fall et spørsmål Skisland må ta opp med sine egne partifeller i regjering og storting. Men før det må han sørge for at barn som har det vanskelig ikke får en enda tøffere hverdag fordi politikerne ikke klarer å prioritere det viktigste først.