Dette skjer samtidig som lederen av Kommunenes Sentralforbund (KS) i Vest-Agder, ordfører Sigmund Kroslid, varsler sivil ulydighet fra agderkommunene side dersom ikke staten fullfinansierer påleggene om nye velferdstiltak.Dermed presenteres vi igjen for det evigvarende spenningsfeltet mellom statlig styring og kommunalt selvstyre. For mens staten ønsker minimumsnormer og nasjonale standarder for offentlige velferdstilbud, har melodien fra kommunene vært at dette er inngrep i det kommunale selvstyret.Agderkommunenes opprør er en protest mot at de pålegges nasjonale velferdsoppgaver uten at påleggene følges opp med statlige bevilgninger. Mens staten på sin side argumenterer med at kommuneøkonomien gir rom for de oppgaver kommunene pålegges dersom de beskikker sitt bo og rasjonaliserer og effektiviserer den kommunale virksomhet.Derfor vil svaret på Sigmund Kroslid og hans ordførerkollegers aksjon bare være nye nasjonale forskrifter og minimumsnormer og i neste omgang et press i retning av å skape større og mer kostnadseffektive kommuner. Det sier seg selv at mange kommunale tjenester kan drives mer effektivt dersom ressursbruken kan forvaltes samlet innenfor et stor-Kristiansand enn i fem-seks kommuner som ikke samarbeider om tjenestene.Derfor er det på mange måter et tve-egget sverd som agderkommunene nå trekker mot staten, dersom deres protestholdning utløser en ny omdreining av effektivitetsskruen og kommunesammenslåingsdebatten.Det kan være grunn til å minne om at sykehusreformen tvang seg fram som følge av at staten mente at det var en ineffektiv bruk av ressursene å overlate forvaltningen av sykehusene til 19 fylkeskommuner. Resultatet ble statlig overtakelse for å sikre en bedre ressursutnyttelse og nasjonale sykehusstandarder.Og KS-lederen og hans partifeller kan også minnes om at de sitter i regjering sammen med statsråder som ønsker å gjennomføre pengene-skal-følge-pasientene-prinsippet på flere velferdsområder. Statsråd Victor D. Norman har sågar oppfordret innbyggerne til å stemme med føttene og velge å bosette seg i den kommune som har de beste tilbudene. Om så skulle skje vil en rekke agderkommuner stå overfor andre og langt mer alvorlige problemer enn dem KS-ordførene skisserer.Agder-opprørene har egentlig bare valget mellom pest eller kolera — enten å effektivisere sin egen drift gjennom selvvalgte kommunesammenslåinger, eller vente til at staten pålegger dem det.