Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Uttrykk som «banalt», «tabloid» og «aldeles tåpelig» er brukt for å beskrive Wagles utspill. I prestestanden har forslaget fått en temmelig lunken mottakelse. Kirken sliter med manglende oppslutning, og Nidaros-bispen er villig til å gå nye veier for å prøve å fylle kirkerommene. Men konsekvensene av forslaget hans kan bli en utarming av lokalmenigheten. Allerede i dag er det en tendens til at folk oppsøker forsamlinger der de finner den beste «underholdningen». Særlig gjelder dette de unge, som ikke føler noen forpliktelse for menigheten i nærmiljøet.Men også en del av den voksne garde «shopper» prekener. De vandrer fra sted til sted , og besøker kirker der de mest populære forkynnerne står på prekestolen. Wagles forslag kan føre til oppblomstring av enda flere kjendisprester, som driver sine «one-man-shows», og trekker fulle hus. Antallet kirkegjengere som forblir trofaste mot sine nærmenigheter, kan komme til å skrumpe inn til et fåtall. For vi tror ikke på noen stor nyrekruttering til kirkene, men at de som allerede er innenfor, begynner å vandre mer. Det vil i så fall få konsekvenser for nærmenighetene, som er avhengig av at frivillige stiller opp til besøkstjeneste for eldre og syke, i ungdomsarbeid og andre oppgaver. Frivillige vil det ikke være like lett å rekruttere blant «konsumenter», som sitter på tilskuerbenken i den kirken som til enhver tid har det beste underholdningstilbudet. Sunt vil det likevel være om prestene evalueres, og at de får tilbakemelding på det de forkynner fra prekestolen. Men den tilbakemeldingen bør de få fra menigheten sin. Fra dem som sitter i kirkebenken hver søndag, og også fra dem som er sjeldnere i kirken. Prester vi har vært i kontakt med, forteller at de oftere får respons fra dem som er innom kirken en sjelden gang. Som til dåp eller konfirmasjon. De er heller ikke redde for å komme med negative reaksjoner. De faste kirkegjengerne er mer forsiktige med den negative kritikken. Det må være mulig å utarbeide et system som gjør det lettere for folk i menigheten å gi tilbakemeldinger. Noe vi tror også de fleste prestene er interessert i. Mye viktigere enn en vurdering med terningkast av gudstjenesten i avisen, er det at det jobbes for å gjøre menighetene mer inkluderende. Nye som kommer inn i menigheter, opplever ofte at de ikke får kontakt med noen, og etter en stund gir de opp, og setter aldri sine ben i kirken igjen.Vi trenger ikke en kirke der prestene konkurrerer med hverandre om å være den kuleste og mest populære, men en kirke hvor menneskene som søker dit, kjenner seg verdsatt og som en del av et fellesskap.