Sagt på en annen måte: Kronen har styrket seg igjen. Mer mot dollar enn mot euro, men poenget er at vår lille krone beveger seg oppover i større grad enn de to internasjonale storvalutaene synker.

Som alltid når slikt skjer i Norge, har det med oljen å gjøre. Der settes prisrekorder for tiden: Et fat Brent-olje selges nå for over 51 dollar. At valutaen som prisen uttrykkes i er blitt mindre verd, får være underordnet i denne sammenheng. Det sentrale er at verden ser på olje som et stadig knappere gode. Medvirkende dertil er ikke minst tiltagende skepsis til reservene hos verdens største produsent, Saudi-Arabia. Der har ikke en utenlandsk geolog fått sette sine ben på 20 år. I samme periode har landet stadig oppgradert sine offisielle reserveanslag, mens verden samtidig har kunnet observere hvordan oljen som kommer ut fra det lukkede kongedømmet, er blitt av jevnt dårligere kvalitet. Opec-dominerende Saudi-Arabia har tidligere kunnet regulere verdens oljepriser ved å skru egen produksjon opp eller ned. Det har vært en bærebjelke i forholdet mellom landets herskerelite og supermakten USA, og det har vært til fordel for Norge, som alltid har produsert for fullt. Men nå tror ikke lenger markedet at Saudi-Arabia er i stand til å spille rollen som «svingprodusent», og troen på varige, høye oljepriser har bitt seg fast.

I en slik situasjon strømmer pengene inn til det politisk stabile oljelandet Norge. Internasjonale storinvestorer tenker at høye oljepriser er bra for oss, og følgelig for alle som eier norske kroner. Dermed stiger etterspørselen etter kroner, og prisen — valutakursen - beveger seg i samme retning. Litt medvirkende denne gangen er også de seneste inflasjonstallene fra Statistisk sentralbyrå, som var høyere enn ventet. Særlig var klær blitt overraskende dyre igjen etter sommersalget. Dermed tenker mang en finansiell markedsaktør at inflasjonsbunnen er nådd for denne gang. Og da skal det ikke mye fantasi til for å trekke neste slutning: At renten skal opp. Det ser vi da også små tendenser til i markedet i disse dager, selv om trenden ikke har satt seg.

De siste årene har vi lært hva en sterk krone betyr: Nedleggelse og utflagging av arbeidsplasser som produserer for eksport, men samtidig billigere import. Det som kompliserer situasjonen ekstra nå, er at rentevåpenet er brukt opp. Norges Bank kan ikke gjøre norske kroner mindre interessante ved å senke renten.