Etter flere forsøk enn noen antagelig har tall på, ser den overmodne fusjonen mellom sparebankene Sør og Pluss ut til å falle på plass. Når styrer og toppledelser går ut på denne måten, må det antas at nødvendig støtte er sikret, også i Sørs tidvis noe uberegnelige forstanderskap.
Nå får Sørlandet en finansinstitusjon av en størrelse som betyr noe på nasjonalt nivå – styrt fra egen landsdel. Den nye Sparebanken Sør vil kunne betjene et ekspansivt og utadrettet næringsliv med både kapital og tung kompetanse. Og vi er kvitt ett av gnagsårene i forholdet mellom Aust— og Vest-Agder, mellom Arendal og Kristiansand.
Navn, hovedkontor, administrerende direktør og styreleder. Det er de klassiske fusjonsvelterne. I tilfellet Sør/Pluss har de stoppet alle forsøk de siste 29 år. Senest (?) skjedde det i 2010, med Arvid Grundekjøn som Pluss-styreleder. Men denne gangen gikk det altså, og fordelingen virker fornuftig. Den er som et jordskifte på Lista; når ingen er helt fornøyd, er løsningen god. Topplederkabalen virker klok og Stein A. Hannevik skal ha honnør for å trekke seg tilbake til styrerommet. Hans markante person har vært fryktet på Sør-hold.
Ansatte blir overflødige
Plussbanker en ekstremt veldrevet og kostnadseffektiv bank. Marginalt større Sparebanken Sør ligger midt på treet, fortsatt litt preget av Start— og ABCenter-fadesene. Fremover vil vi se at samdriftsfordeler hentes ut. Konkret betyr det at overlappende ekspedisjonssteder som Arendal, Grimstad, Kristiansand og Mandal rasjonaliseres. Det samme kan komme til å skje i stabsfunksjoner og de to konkurrerende eiendomsmeglerforetakene. Sagt på en annen måte: Ansatte blir overflødige. Om det er å si at "Nye" Sparebanken Sør har råd til rause sluttpakker. Dessuten viser erfaringene fra sent på 1980-tallet at bankfolk er brukbare til mye, selv om de noen ganger må avfinne seg med statusfall helt ned til journalist. (Jeg jobbet selv i Sparebanken Sør fra 1986 til 1992.)
Manglendekonkurranse? Nix. Sørlandet generelt og Kristiansand spesielt er et av Norges mest konkurranseintensive bankmarkeder. Det kryr av tilbydere, fra de små sparebankene til de store, nordiske finanskonsernene. Her kommer verken konkurransemyndigheter eller finanstilsyn til å lage trøbbel.
Dette er en gledens dag.