Den nye lederen overtar en partiorganisasjon på felgen og ett parti på historisk bunnivå på meningsmålingene. Tilliten til partiet må gjenreises, det samme må selve partiorganisasjonen. KrF kan ikke mislykkes i dette arbeidet, da kan partiets dager som en maktfaktor i norsk politikk være over.
Da vi så tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) på Dagsrevyen fredag kveld i et desperat forsøk på å støtte partileder Dagfinn Høybråten forsto vi at hans dager som leder var talte. Fredag trykte vi en sterk kritisk artikkel av Høybråtens lederstil. Lørdag kunne tidligere KrF-ordfører i Kristiansand Jan Oddvar Skisland bekrefte kritikken. Skisland opplevde det så problematisk at han trakk seg fra politikken.
Dagfinn Høybråten har i løpet av sin tid som leder av KrF kjørt partiet helt på bunnen. Han skulle gjenreise partiet etter Valgerd Svarstad Haugland, det har han ikke klart. Høybråten skal ha ros for en del ting han lykkes med som helseminister, mens hans ettermæle som KrF-leder vil bli langt dårligere.
Nå starter jakten på en ny KrF-leder, en person som må gjenreise partiet. Politisk fremstår partiet i dag som uklart, de mister velgere både til høyre og venstre. Størst er kanskje avskallingen mot Frp. En ny politisk ledertrio må rett og slett klarere plassere partiet i den politiske virkeligheten. Valg av leder vil si noe om til hvilken side man vil orientere seg. Vi vet at nestleder Inger Lise Hansen åpner for Frp-samarbeid, hun ønsker et parti som klart beveger seg mot høresiden i norsk politikk.
Knut Arild Hareide er av mange lansert som partiets nye leder. Helt opplagt vil han være med i diskusjonen fram til partiets landsmøte. Ett annet sterkt navn er parlamentarisk nestleder Hans Olav Syversen. Vi er mer tvilende til om de to nestlederne Hansen og Dagrunn Eriksen når opp. De sitter tross alt i partiledelsen i ett parti som denne helgen er under sperregrensen. Begge må ta sin del av ansvaret for det politiske uføret partiet er havnet i.