Midt i oppkjøringen til høstens presidentvalgkamp i USA har spørsmålet om bruk av dødsstraff kommet på dagsordenen igjen i det amerikanske samfunn. Ikke slik å forstå at amerikanere flest tviler på om dødsstraff er på sin plass. Tvert om, i Guds eget land mener et stort flertall av folket at det også er gitt retten til å drepe dem som begår spesielt grove handlinger. I krig som i fred.Mens det for noen tiår siden var en tendens til oppmyking på dette området, har den konservative opprusting som preget det amerikanske samfunnet fra 1980-årene av latt utviklingen gå i en retning som for siviliserte mennesker må karakteriseres som uhyrlig. År om annet tas det hundrevis av liv i amerikanske fengsler. Bare de siste fem årene har den republikanske presidentkandidaten George W. Bush latt mer enn 130 henrettelser finne sted i sin egen hjemstat Texas.Denne praksisen bringer USA inn i det sletteste selskap. Bare land der demokratiske idealer krenkes på det groveste eller der allmenn lovløshet hersker, avretter folk i slikt antall som amerikanerne. Og likegyldigheten det skjer med, forskrekker. Det er mer enn utrolig at et folk som for eksempel kan røres til tårer i saken om den lille kubanske gutten Elian Gonsalez, opptrer så kollektivt avstumpet i sin kriminalomsorg.Nå er det likevel nyanser i dette bildet. Fra jurister, menneskerettsaktivister og kirkeledere stilles nå spørsmål ved praktiseringen av dødsstraffen. Mange påpeker det åpenbare, at en rekke uskyldige mennesker årlig drepes av fellesskapet. I Illinois har guvernør George Ryan utsatt alle henrettelser inntil videre for å hindre at folk som er blitt offer for justismord myrdes. Og selv George W. Bush har for første gang brukt sin mulighet til å utsette en planlagt henrettelse. Det er en broket blanding mennesker som nå tar sitt eget lands praksis opp til debatt. Noen av dem ønsker bare å sikre at det er de rette som blir henrettet, andre ønsker å ta et oppgjør med et rettssystem som ennå har nybyggersamfunnets skjematiske forhold til liv og død.Vi har et nært forhold til USA i vårt land. Det skyldes vår emigrasjonshistorie, det skyldes vårt lange forsvarssamarbeid og det skyldes i økende grad også vårt europeiske utenforskap. Mer enn noe annet europeisk folk har vi knyttet bånd over Atlanterhavet. Nettopp derfor bør vi også kunne si at på ett område vekker våre amerikanske venners gjerninger og holdninger avsky. Kriminalpolitisk holder de den mørkeste middelalder i live midt i globaliseringens tidsalder.Vi gjør oss ingen illusjoner om at en norsk stemme eller 1000 vil skape bølger i Washington eller i Austin, Texas. Men på samme måte som amerikanerne gransker hjerter og nyrer på all verdens folk og land for å skille de gode fra de fortapte, bør vi også fortelle amerikanerne at de har sviktet den vestlige sivilisasjonens idealer gjennom sin brutale kriminalpolitikk. Det amerikanske samfunn er på mange vis mer voldelig enn vårt. Det blir ingen virkelig forandring på det før staten selv lar seg sivilisere.