Ett år med «Nye Sør«

Etter utallige forsøk fra 1980-tallet og fremover, klarte omsider sparebankene Sør og Pluss å slå seg sammen med virkning fra 1. januar 2014. Klassiske fusjonshindre som hovedkontorplassering, navn og toppledelse ble håndtert på en måte som fremstår som balansert, slik at Sørlandet endelig kunne få den regionsparebanken den burde ha hatt for lenge siden. Den fusjonerte banken har større, finansiell løfteevne overfor landsdelens næringsliv enn de to forgjengerne hadde i sum, den vil kunne tilby mer spissede spesialtjenester, og ikke minst representerer sammenslåingen et viktig skritt vekk fra den ulykksalige revirtenkningen som preger forholdet mellom Aust— og Vest-Agder generelt, mellom Arendal og Kristiansand spesielt.

Nå foreligger den fusjonerte Sparebanken Sørs første årsregnskap. Det dokumenterer en oppegående finansinstitusjon. Riktignok må det ha ramlet noen skjeletter ut av skapet i løpet av tredje kvartal, for tapstallene som fremkom da, var påfallende høye. Men én fordel med en så stor og solid bank, er at den har rygg til å bære slikt. Og vi får bare stole på at administrerende direktør Geir Bergskaug har rett, når han sier at kredittpraksisen er strammet inn, og at banken ligger an til å få moderate tap fremover - forutsatt en normal konjunkturutvikling i en landsdel som nok skal komme til å merke effektene av oljeprisfallet sterkere fremover.

Sparebanken Pluss var en vesentlig mer kostnadseffektiv bank enn «gamle» Sparebanken Sør. Vi registrerer at samordningsgevinstene angivelig skal være i ferd med å bli realisert raskere enn opprinnelig forutsatt. Om det er riktig, vil jo vise seg i regnskapene fremover. Det er i alle tilfeller viktig at regionsparebanken drives effektivt og lønnsomt, slik at den kan hevde seg i det som må være et av Norges mest konkurranseintensive finansmarkeder. Det er ikke få banker og andre aktører på Sørlandet som mer enn gjerne tar i mot sparepenger, ordner med kreditter eller tilbyr andre, finansielle tjenester.