Jeg jobbet i Fædrelandsvennens byredaksjon fra 1995 til 2003. Ubetinget de fineste årene jeg har hatt i bedriften. Fra kontorpulten i andre etasje i Torvbygget hadde jeg utsikt til Wergelandsparken og Domkirken. Et spydkast unna lå Markens med sitt yrende folkeliv.

I løpet av en arbeidsdag ble det alltid rom for et par rusleturer langs Kristiansands hovedgate for snakke med mennesker og kjenne på den gode følelsen av å ha et så innbydende og vakkert bysentrum. Omgivelsene ga inspirasjon i arbeidet og livsglede. Og ikke minst – trivsel på jobben.

Som politisk journalist fulgte jeg de folkevalgtes gjøren og laden tett disse årene. På miljøfronten ble det utkjempet mange tøffe slag. På tvers av partipolitiske skillelinjer var det bred enighet om at Kristiansand må ha et levende bysentrum – men veien til dette målet var det strid om.

Miljøforkjemperne blinket ut privatbilen som den største fienden. I flere år har vi fått høre at byens sentrum er i ferd med å kveles av eksos. Et uttalt mål har vært å redusere privatbilismen. Mange tiltak er iverksatt for å dempe trafikktrykket. Noe som har gjort det vanskeligere for næringsdrivende i Kvadraturen. Stadig flere tomme forretningslokaler bekymrer nå alle som ønsker et levende bysentrum.

Blant dem er KrF-politikeren Grete Kvelland Skaara, som er leder i byutviklingsstyret. Tidligere denne uken tok hun selvkritikk på at hun ikke hadde vært forutseende nok. Mest opptatt er hun av den enorme trafikkveksten til Sørlandsparken, som i fjor for første gang passerte Kvadraturen i omsetning.

Mens trafikken til Sørlandsparken øker kraftig, er det ingen vekst i trafikken inn til sentrum. Nå åpnes det for å favorisere trafikken til Kvadraturen for å få en jevnere fordeling mellom sentrum og Sørlandsparken. Et slikt tiltak har neppe noe for seg. Når folk først setter seg i bilen, spiller det liten rolle om de må kjøre noen kilometer ekstra for å finne det handletilbudet de ønsker.

Sørlandsparken kan politikerne trolig gjøre fint lite med. Der fortsetter utviklingen ufortrødent videre. Innen få år blir Sørlandssenteret landets største med omkring 200 butikker. IKEA vil dessuten bli en ny magnet som vil trekke handlende til parken. At Kvadraturen noensinne skal kunne konkurrere med det enorme og stadig mer omfattende tilbudet på østkanten av byen, er vanskelig å forestille seg. Den kampen synes allerede tapt.

Det er også vanskelig å begripe at gatenettet i Kvadraturen har kapasitet til å ta imot flere biler enn i dag. Byens kjerne er én kvadratkilometer, med de begrensninger det har. Økt trafikk inn til sentrum vil føre til enda mer kø, større parkeringsproblemer og også mer forurensning.

Ifølge prognosene vil folketallet i Kvadraturen dobles i løpet av 10–20 år. Grunnen er byggeprosjektene i randsonen av byens sentrum. Befolkningsveksten er godt nytt for både byen, resten av kommunen og landsdelen for øvrig. Enhver region trenger et dynamisk sentrum – og en storby som Kristiansand et mer levende sentrumsmiljø. Men økt folketall i sentrum byr på utfordringer. Fremst blant disse er trafikken.

Det er 15 år siden ideen om en felles terminal for tog, buss og ferje i Kristiansand ble klekket ut. Siden har millionene rullet – mens prosjektet har stått på stedet hvil. Utbyggingsplanene på NSB-området omfatter 800 parkeringsplasser. Et parkeringshus ved jernbanen – like ved hovedinnfartsåren til byen i vest – vil ikke belaste gatenettet i Kvadraturen. Trafikken vil bli ledet til og fra området gjennom Havnegata, og miljømessig være en god løsning. Det er uforståelig at politikerne ikke har prioritert dette prosjektet.

I stedet gjorde det politiske flertallet nylig helomvending i forhold til et nytt gigantisk parkeringshus under Torvet. Tidligere var de imot av frykt for trafikkproblemene det ville skape. Kuvendingen er en betimelig påminnelse om at Kristiansand trenger en overordnet plan for parkering og trafikkavvikling i sentrum – en plan som også tar hensyn til de store etableringene som nylig er ferdigstilt eller underveis.

Det er forskjell på å la Kvadraturen utvikle seg på privatbilens premisser og å gjøre det bortimot umulig for bilister å ta seg inn i og finne parkeringsplass i byens midte. Kvadraturplanen legger opp til at Kristiansand skal ha et livskraftig sentrum. Det lar seg ikke realisere uten et levende handelsstrøk. Da er tilgjengelighet en forutsetning. Også i privatbil. Bilen er kommet for å bli – noe de som steller med byutvikling og trafikkplanlegging i Kvadraturen i større grad må ta inn over seg.

Alle byens borgere kjenner på et eierskap til Kvadraturen. Få – om noen – stiller seg likegyldig til hva som skjer med byens bankende hjerte. Derfor må vi kunne kreve at politikerne legger til rette for at sentrum bevarer sin egenart – samtidig som det gis muligheter for vekst og utvikling.

Sørlandssenteret er stort sett en kjøpemaskin. Kvadraturen har sjel og byr på – i tillegg til forretninger – et mangfold av opplevelser i form av sitt gateliv, sine restauranter og kafeer, sine ulike kulturtilbud og nærhet til sjø og rekreasjonsperler som Odderøya og Baneheia. Jeg velger meg Kvadraturen. Den appellerer til hele meg og ikke bare til kjøpetrangen jeg måtte ha.