Med sliten rygg og et handlingslammet hjelpeapparat rundt setter han seg i en av de fylkeskommunale stolene og ser tomt inn i veggen. Skoleplassen må han snart si farvel til, og ingen arbeidsgivere står i kø for å signere en avtale. Hverdagen er ikke forenlig med drømmene, og i går vendte også det aller kjæreste han har ryggen til ham.
Han setter seg i stolen, retter opp den verkende ryggen og skimter så vidt et ørlite glimt av sannheten om den hverdagen han ikke kan vri seg unna. Mistilliten og håpløsheten fyller hele rommet.
Sammen leter vi etter veier ut av uføret. Etter en halv kopp kakao ser han meg i øynene og legger et tynnslitt men ærlig håp på bordet. Ønsket om endring trenger seg sakte inn, som sollyset gjennom persiennene, og farger snart hele rommet. Krukken av tillit fylles sakte opp, og oppgavene som står foran oss ser plutselig overkommelige ut. Lufta renses og serverer begge en ny sjanse. Eleven som sitter i stolen på andre siden av bordet smaker plutselig på en forandring. I tillegg har han gitt oss, som skal støtte ham, arbeidsvilkår vi kan leve med.
Vi befinner oss på det fylkeskommunale PPT-kontoret. På intensiven i «det gamle sykehuset».
PPT, Pedagogisk-Psykologisk tjeneste, en av mange forkortelser for dem som ønsker å hjelpe ungdom i Vest-Agder.
I ti år har denne tjenesten vurdert behovet for spesialundervisning i den videregående opplæring i Vest-Agder fylke. Rådgivere med forskjellig bakgrunn har fulgt elever, lærekandidater og lærlinger på veien til fagbrev, opplæringskontrakt og vitnemål.
Tømrerlærlinger i Vennesla, realister i Flekkefjord, medieelever i Kristiansand, servitører i Mandal, dansere i Vågsbygd og skiskyttere i Sirdal.
I alle disse årene har jakten på tillit vært en av våre viktigste oppgaver. Sammen med skolene våre, arbeidsplasser, institusjoner, polikliniske tilbud og kommunale tjenester.
Hva er tillit? Hvordan skapes den, og hvor finner vi den?
Per Fugelli sier: «Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på. Tillit medfører ofte en overføring av makt til en person eller til et system, makt til å handle på mine vegne, til mitt beste. Tillit deles gjerne i personlig tillit og sosial tillit. Personlig tillit er tillit til din ektefelle, din venn, din lege. Personlig tillit oppstår mellom mennesker med navn, følelser, ansikt. Personlig tillit må vinnes, aktivt. Sosial tillit er tillit til institusjoner, for eksempel Stortinget, politiet, helsevesenet. Sosial tillit utvikler seg mellom mennesker og ansiktsløse, følelsesløse abstraksjoner. Sosial tillit er ofte passiv og nedarvet.»
Hvordan skapes så tillit? «Tillit skapes ved at den tas i bruk», sier den tyske forfatteren Bertolt Brecht. Det skapes tillit gjennom handling i politikkens verden, når du leverer husnøkkelen til naboen før ferieturen eller ved et legebesøk når kroppen ikke lystrer.
I fotballens verden finner vi begrepet fornyet tillit. En spiller får en ny mulighet. Tilliten gjenvinnes og motivasjonen er større enn noensinne nettopp fordi treneren har tro på at spilleren på ny vil utgjøre en forskjell.
Gir vi ungdommen tillit? Tør vi å vise fornyet tillit når nederlagene har vært mange? På hvilken måte kan vi som hjelpere gjøre det?
Legger vi alle skuffelsene til side og bygger fornyet tillit på videregående skole eller på poliklinikken? Bevisstgjør vi ungdommene på hva som må til for at de skal nå sine mål etter en lang periode uten skole eller arbeid? Viser vi at vi tror på dem?
Jeg håper at vi gjør det, men jeg lurer på om ikke tilliten ofte henger litt diffust i lufta. Tillitens dråper er ikke samlet i krukka, men ligger litt udefinert som en skjønnhetsflekk her og der. Og det blir fort tolket som mistillit. Mistilliten er selvfølgelig tillitens motsetning. Mistilliten kan ødelegge alle gode planer og torpedere alle gylne målsettinger. Skjult eller åpen vil alle former for mistillit kvele ungdommens utvikling, og hvis tilliten er tynnslitt og ikke føles ekte, er den i bunn og grunn ikke verd noe.
Tenk gjennom hvem du virkelig stoler på. Tenk gjennom hvem som «står opp» for deg. Det er disse menneskene du har tillit til, og det er disse hjelperne ungdommen vår trenger.
Den 21. oktober samles vi til konferanse med temaet «ungdom og tillit» i Kristiansand. Målet er at vi får delt noen refleksjoner og gitt hverandre inspirasjon i møte med ungdommen – fremtiden her på Sørlandet.
I Vest-Agder har vi i overkant av 8 000 ungdommer med rett til videregående opplæring. Ca. ti prosent av disse har dokumentert behov for hjelp. De vil trenge et samfunn med hjelpere som viser tillit og som skaper tillit der mistilliten har brent seg inn i ryggraden.
Vårt håp er at vi i hjelpeapparatet kan bidra med tillitsfulle møter, klargjørende verktøy, varme hjerter og samarbeidende evner.
Samtalen på fylkeshuset er over, og et smil skimtes i det unge ansiktet. Den siste slurken av kakaoen gir krefter til veien ut igjen. Med fornyet tillit tripper han på sidelinja og håper han vil overbevise publikum og fortjene en fremtidig plass på laget.