Så er det skjedd igjen. Det usigelig vonde, tragiske, meningsløse. En psykisk syk person har nok en gang drept. Denne gang en politimann som skulle gjøre jobben sin. En respektert fagmann, en kjær familiemann, en god kollega, venn og nabo. Vi har i avisene kunnet lese at gjerningsmannen var forsøkt innlagt dagen før. Vi har kunnet lese om naboer som kunne fortelle om et naboskap i frykt.

Den siste tiden har vi opplevd flere drap utført av psykisk syke personer. Vi husker alle trippeldrapet i Tromsø, småbarnsmoren som ble knivstukket til døde, hjemme på sin egen trapp i Bodø, pirattaxidrapet i Trondheim, trikkedrapet i Oslo. Listen kan gjøres mye lenger. Den fritttalende politimester Truls Fyhn uttalte for mer enn et år siden at det går flere «tikkende bomber» rundt, bare i hans by Tromsø, uten at psykiatrien gjør noe.

Det er for tidlig å fordele skyld etter tragedien i Mo i Rana. Jeg ser at fylkeslegen har beordret granskning. Jeg vet at politiet driver etterforskning. Så får vi et svar: «Det var nærmest umulig å forutse at det ville gå så galt. De færreste psykisk syke er farlige. Nå må vi ikke stemple alle.»

Alt tyder på at Norge fortsatt – etter så mange drap begått av psykiatriske pasienter – mangler en god nok samarbeidsmodell der psykiatri, sosialtjenester og politi kan møtes for å gjøre det som er mulig for å forebygge slike hendelser.

Jeg har fungert som leder for regjeringens kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) et halvt år. I denne perioden har jeg satt sammenhengene mellom rus, kriminalitet og psykiatri på dagsorden. Min gode kollega i KRÅD, Henry Ove Berg, politistasjonssjef i Stavanger, har vært en pådriver i dette arbeidet. Han har sett hvordan psykiatriske pasienter, med store problemer, overlates til politiet når alle andre svikter. Noen begår kriminalitet, men mange må politiet ta hånd om fordi det ikke finnes noe tilgjengelig hjelpetilbud.

Da må politiet tilkalles; de har jo «alltid åpent». For å bidra til en felles dugnad om denne situasjonen, vil KRÅD i samspill med Stiftelsen Psykiatrisk Opp-lysning (PSYKOP) og Kommunesektorens interesse— og arbeidsgiverorganisasjon (KS) arrangere en konferanse om temaet i Stavanger 2. november. Konferansen legges i forkant av Schizofronidagene i byen. Schizofrenidagene samler hvert år mange fagpersoner og studenter innen psykisk helse for å drøfte de mange utfordringene innen området.

Situasjonen på dette området nå er åpenbart ikke tilfredsstillende. Da regjeringen i fjor laget sin handlingsplan for kriminalitetsforebygging, foreslo KRÅD at det burde tas med et tiltak for å gjøre noe med problemet som oppstår i skjæringspunktene mellom rus, kriminalitet og psykiatri. Justis- og politidepartementet syntes det var fornuftig, men Helse og omsorgsdepartementet sa nei. Handlingsplanen «Gode krefter, 35 tiltak for kriminalitetsforebygging» ble lagt fram i fjor høst. Den inneholder mye godt og fornuftig. Men intet rettet spesielt mot å forebygge kriminalitet begått av psykisk syke. Det er en mangel.

KRÅD foreslo å starte et forsøksprosjekt lik det Frederiks-berg kommune i Danmark gjorde i 2005. Det kalles PSP (Politi – Socialforvaltning – Psykiatri). Samarbeidet ble etablert ut fra et ønske om å forebygge at personer som på grunn av misbruk, psykiske lidelser eller andre former for sosiale problemer befinner seg i en situasjon hvor de ikke får den støtte de har behov for. En dansk regjeringsrapport viste at det var en viss stigning i antallet lovovertredelser som psykisk syke ble dømt for. For visse typer kriminalitet var psykisk syke overrepresentert.

Målgruppen for PSP-arbeidet er personer som med jevne mellomrom figurerer i politiets døgnrapporter. I tillegg hører de ikke klart inn under noen av de tre samarbeidende etatene og kan derfor lett falle mellom tre stoler. Dette er personer de omtaler som «tikkende bomber». De karakteriseres ved å ha flere ulike problemstillinger:

– Innblandet i kriminalitet.

– Massivt misbruk av alkohol og/eller narkotika.

– Truende, aggressiv eller voldelig atferd.

– Kanskje innlagt flere ganger på psykiatrisk avdeling.

– Diagnostisert med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

– Vanskelig å gi relevant medisinsk og terapeutisk behandling.

– De har problemer med å ha fast bopel, enten på grunn av økonomi eller atferd.

Noen av disse personene er ved sin oppførsel nektet adgang til kommunale kontorer, behandlingsinstitusjoner og boligtilbud. Det betyr at det må en særlig innsats til for å etablere kontakt på ny med hjelpeapparatet. Et mål i PSP-samarbeidet er å få politiet, sosialtjenestene og psykiatrien til å arbeide mer strukturert, særlig i det å videreformidle informasjon. For å få til dette har det vist seg nødvendig å se på de rettssikkerhetsmessige og forvaltningsmessige krav hver sektor er underlagt. Politiet har etter den danske forvaltningsloven en videre opplysningsplikt enn det de samarbeidende organer har. Derfor er det i PSP-samarbeidet utarbeidet samtykkeerklæringer som har vist seg å fungere tilfredsstillende.

En dansk undersøkelse fra 2006 viste at en enkel, systematisk utspørring ville gjøre det mulig å identifisere langt flere med psykiske problemer blant dem politiet kom i kontakt med. PSP-samarbeidet har som mål å finne handlingsmuligheter for å forebygge sosial utstøtelse av mennesker med psykiske lidelser og/eller sosiale problemer for å forebygge at de begår kriminalitet.

Erfaringene fra PSP-samarbeidet i Frederiksberg kommune gir grunn til optimisme. Danmark skal i 2011 arrangere en stor, internasjonal konferanse om nordiske erfaringer med lokalt forankret, tverrfaglig, kriminalitetsforebyggende arbeid. Der vil en evaluering av PSP-samarbeidet bli presentert. KRÅD deltar i en programkomité for konferansen. La oss håpe at vi som norsk bidrag kan fortelle om egne prosjekter som har greid å bryte den ulykkelige runddansen mellom rus, kriminalitet og psykiatri. Ingen ønsker å ha «de tikkende bombene» gående uten hjelp.

Olsen-utvalget, som har gjennomgått 93 drap begått av psykisk syke i Norge fra 2004 til mai 2009, la nettopp fram sin rapport. Den dokumenterer en lang rekke mangler i oppfølging og behandling av alvorlig psykisk syke, og må tas på alvor av alle ansvarlige parter. Vi skylder minnet til politimannen Olav Kildal, og alle de andre som er blitt ofre, å gjøre noe.