Siden mottakene ble åpnet i 2006 og 2007, har de vært arnesteder for fortvilelse, frustrasjon, desperasjon og oppdemmet aggresjon.

Ventemottak er botilbud for tidligere asylsøkere som fått endelig avslag på søknad om asyl. De har mistet retten til å bo i ordinære mottak. Utlendingsdirektoratet skriver på sine nettsider at mottakene skal ha «en nøktern, men forsvarlig standard, med enkel forpleining».

Hovedbegrunnelsen for å ta asylsøkere med avslag ut av de ordinære mottakene, var å gjøre det mindre attraktivt å bo i Norge. Nøkterne boforhold i ventemottakene skulle motivere til retur til hjemlandet. Slik er det ikke blitt.

NTNU Samfunnsforsknings avdeling for mangfold og inkludering har på oppdrag av Justis— og politidepartementet utarbeidet rapporten «Avviste asylsøkere og ventemottaksordningen». I konklusjonen heter det:

«For de som benytter seg av ventemottaksordningen bidrar tilbudet først og fremst til å passivisere beboerne, samtidig som det bidrar til asosial atferd, rusmisbruk, konflikter beboere imellom og mellom beboere og mottaksansatte; med andre ord faktorer som antas å virke returhemmende.»

I en rapport Antirasistisk Senter er i ferd med å utarbeide, kommer det fram at flertallet av beboere ved de to ventemottakene har vurdert selvmord eller å sette fyr på seg selv utenfor offentlige bygninger. De fleste som bor i mottakene er sårbare mennesker som har vært gjennom mye før de kom hit til landet fra verdens verste krigs- og konfliktområder. Mange hadde trolig fått opphold om ikke asylpolitikken var blitt kraftig innskjerpet høsten 2008. Primitive boforhold i ventemottakene har ikke bare ført til konflikter og opptøyer, men også til at de fleste avviste asylsøkere ikke benytter tilbudet. De lever utenfor systemet ved hjelp av etniske nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet. Selv om norske myndigheter mener et stort antall asylsøkere ikke har et reelt beskyttelsesbehov, er det uansett avgjørende viktig at de har det bra så lenge de er her. Det betinger verdige forhold på trygge mottak.