Mange av dem vil trolig aldri komme til rette. Gjennom forsvinningen til 18 år gamle Jonas Hanssen, sønnen til tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen, fikk vi nordmenn et lite innblikk i hvordan japanerne må ha det, de som ennå ikke vet hvor deres kjære befinner seg, og om de har overlevd infernoet. Jonas kom til rette, mens mange tusener andre trolig ble sugd ut på havet til en sikker død da tsunamien trakk seg tilbake.
Dette er først og fremst en enorm humanitær katastrofe. Men den kan også utvikle seg til en miljømessig forferdelse hvis japanerne ikke klarer å få kontroll over ødeleggelsene på flere av landets 53 atomkraftanlegg som ble satt ut av funksjon fredag. Sikkerheten ved anleggene er den beste i verden, ettersom Japan er et høyteknologisk land med særdeles godt utviklede beredskapssystemer. Likevel fryktes det at systemene ikke har vært gode nok til å tåle den påkjenningen de ble utsatt for. 140.000 mennesker ble i går evakuert forebyggende.
Totalt er 300.000 mennesker evakuert fra kriseområdene. Disse første dagene etter katastrofen er først og fremst en utfordring for hjelpearbeidet og for å sikre nødhjelp til de mange som nå har mistet alt de har; trolig også sine elskede. Dernest blir det en stor utfordring å rydde og bygge de raserte samfunnene opp igjen. Følgelig har katastrofen også en økonomisk side. Med sine 126 millioner innbyggere er Japan verdens tredje største økonomi, og vil nok klare løftet. Men det vil koste. Fra før har landet slitt gjennom en 20-årsperiode med stagnasjon, og Japan ble hardt rammet av finanskrisen. I en lang periode fremover vil Japan trolig gå i sakte fart fordi landet vil mangle energi.
Som en følge av globaliseringen og godt utviklet kommunikasjonsteknologi dras hele verden med i begivenhetene og gjør oss alle til medmennesker som føler med de rammede. Katastrofen minner oss mennesker om hvor små og sårbare vi er i forhold til naturens ville krefter.