Kvinnenes økonomiske kår var også i år et viktig debattema på kvinnedagen. Tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen og Dagbladet-redaktør Marie Simonsen markerte seg ved å vise at kvinner med barn kommer dårligere ut enn menn på alle statistikker som måler penger, fritid, karrière og lykke. Deres spissformulerte konklusjon var at kvinner verken bør gifte seg eller få barn.
Det er imidlertid annen statistikk vi også bør ha fokus på. Barnløsheten blant menn øker mye mer enn barnløshet blant kvinner. Foreldreskapet bør derfor heller sees på som et privilegium som kvinner har mer av, og ikke som en belastning for lykke og økonomi.
Kampen for kvinnenes rett til å delta i samfunnslivet på lik linje med menn, har gitt kvinner mange flere muligheter enn vi har hatt tidligere. På Universitetet i Agder, som på alle Norges universiteter og høyskoler, ser vi det ved at flertallet av studentene er kvinner. De griper mulighetene de har til selv å forme sitt livsløp og sine levekår gjennom å ta utdannelse og velge en yrkesaktiv karrière. På nasjonalt nivå har kvinner født etter 1960 i gjennomsnitt litt høyere utdanning enn jevnaldrende menn, og det er nå flere kvinner enn menn som fullfører høyere utdanning. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er 135 000 kvinner som studerer på norske universiteter og høyskoler, mens det kun er 87 000 menn.
Det er lansert mange forklaringer på hvorfor det nå er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. En forklaring er at flere gutter enn jenter ikke fullfører videregående opplæring, slik at de ikke er kvalifiserte til å få studieplass. Tall fra SSB viser at 75 prosent av jentene, mot 62 prosent av guttene, som startet i videregående opplæring i 2003, oppnådde studie— eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Gjennomføring av videregående opplæring har igjen sammenheng med karakterer fra grunnskolen, der jentene har bedre resultater enn guttene. Gutter får, i gjennomsnitt, dårligere karakterer enn jenter på alle nivåer og i alle fag, bortsett fra i gym. Guttene er dårligere til å lese, de har mer atferds- og konsentrasjonsproblemer og de dropper oftere ut av skolen.
Konsekvensene av ikke å fullføre utdanning kan være alvorlige for fremtidig velferd. Ifølge avdelingsdirektør Marit Rognerud ved Folkehelseinstituttet befinner personer med lav utdanning seg ofte i flere utsatte grupper. Arbeidsledighet, lav inntekt, svak mestringsfølelse og liten sosial støtte, er alle risikofaktorer personer med lav utdanning er mer utsatt for enn de med høy utdanning. Men det har også en annen konsekvens som ser ut til å ramme menn i større grad enn kvinner. For menn er utdanning, jobb og inntekt svært viktig for å få mulighet til å få barn og etablere familie.
Undersøkelser av forskningssjef Kari Skrede ved Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hele 25 prosent av dagens 45-årige menn ikke er fedre, og det er en lav andel som blir far for første gang etter fylte 45 år. Barnløsheten er ikke like stor blant kvinner. Blant 45-årige kvinner er det 12 prosent som ikke er mødre. Analyser av endringer i de siste 20 år viser at barnløshet øker mye mer blant menn enn blant kvinner. Ulikheten i barnløshet mellom menn og kvinner skyldes at noen fedre «gjenbrukes». Hele 12 % av mennene har barn med flere enn en kvinne.
Studier av forskjellene mellom menn med og uten barn viser tydelige mønstre. Sannsynligheten for å bli far, øker med inntekt. Sannsynligheten for at en far fortsatt bor sammen med sitt barn etter at det er født, øker med mannens alder, utdannelse og inntekt.
Så kan vi forsøke å forklare hvilke mekanismer som produserer denne statistikken. Skrede antyder at det kan foregå en inntektssortering av menn, ved at kvinner velger bort menn som de vurderer som dårlige forsørgere. Kvinners økte økonomiske autonomi gjennom velferdsordninger og utvikling av egen forsørgerevne gjennom utdanning og yrkesdeltakelse, kan på dette viset slå negativt ut for menn med lav utdanning. Menn kan ikke satse på å bli «godt gift» for å sikre sin økonomiske fremtid og et familieliv.
Slik utvikler det seg nå en underklasse og overklasse av menn. Overklassen er yrkesaktive, har høy inntekt og familie, og dermed store sosiale nettverk å dra veksler på om det blir nødvendig. Underklassen har svak kompetanse og risikerer å stå utenfor både arbeidsliv og familieliv i hele sitt voksne liv. Tallene fra SSB viser at det kan være et urovekkende høyt antall menn uten familie og nært nettverk.
Konsekvensen av dette vil bli spesielt synlige når disse mennene blir gamle og pleietrengende. Det å ha egne barn har vist seg å ha stor betydning for mulighetene for å få nødvendig hjelp. Eldre og omsorgstrengende som har egne barn, får i større grad sitt behov for hjelp og omsorg ivaretatt enn eldre uten egne barn. Dette skyldes både at barna bidrar med hjelp, og at barna passer på at det offentlige hjelpeapparatet yter den hjelp den pleietrengende har krav på. Det å ha nære pårørende er også en viktig ressurs, selv om de ikke regnes med i statistikk over inntekt og eiendeler.
Mange kvinner har stått fram i Fædrelandsvennen og andre medier og fortalt om sitt valg av å være hjemme for å ta seg av sine barn. De føler seg privilegerte som kan velge dette. Det har de helt rett i. Menn kan i mindre grad ta det samme valget. Når menn og kvinner belønnes eller straffes ulikt for samme forhold, kaller vi det diskriminering. Statistikken antyder at menn med lav utdanning og inntekt diskrimineres ved at de har færre muligheter til å stifte familie enn det kvinner har. Dette er en form for diskriminering det vil være umulig å regulere ved lovendringer. Andre tiltak må til.
Yssen og Simonsen kritiserte dyrkingen av morsrollen, og sa at ingen dyrker farsrollen på sammen måte. De har rett i det. Men muligheten til å bli mor og dyrke morsrollen er privilegier kvinner har i større grad enn menn. Det er mennene som bør klage over dette. For menn blir muligheten til å fokusere på farsrollen stadig mindre fordi stadig færre blir fedre. Likestillingskampen bør derfor ikke handle om at kvinner skal slutte å få barn. Vi bør heller fokusere på hvordan flere menn skal kunne bli fedre.