Det var en tydelig preget LO-leder som tok ordet foran et tallrikt mediekorps like før klokken 14 i går. Et par ganger under redegjørelsen holdt stemmen på å briste. Det er åpenbart at belastningen hun har vært utsatt for de siste ukene har tatt på.
Likevel var hun ikke mer preget av omstendighetene enn at hun tok et kraftig oppgjør med prosessen som har ført til hennes avgang. Hun hudflettet sitt eget sekretariat for å ha satt i gang granskningen. Mye ære levnet hun heller ikke de i organisasjonen som har lekket fra saken til offentligheten.
DET ER IKKE vanskelig å skjønne frustrasjonen hun ga uttrykk for. De siste ukene har det kommet fram mye i mediene fra anonyme kilder om hennes lederstil — uten at hun har kunnet ta til motmæle. Kanskje var det derfor hun hadde behov for å fastslå så ettertrykkelig at hun ikke hadde gjort noe galt. For det var ingen angrende synder som sto fram i går etter flere uker ute av rampelyset. Vi tror hun ville ha stått seg på å opptre noe mer ydmykt.
Vallas avgjørelse etterlater flere spørsmål enn svar med tanke på LOs vei videre. Det er klart at 1. nestleder Roar Flåthen overtar, og blir sittende fram til LO-kongressen om to år. Han får ingen misunnelsesverdig jobb.
YSSEN-SAKEN har skapt mye vondt blod i LO, og bitterhet og sinne vil henge som truende skyer over fellesskapet i lang tid. Fremdeles blir Vallas støttespillere å finne i organisasjonen. De skal forholde seg til grupperinger som forårsaket hennes avgang. Tiden fram til kongressen om to år kan bli preget av maktkamp og strid, og det er ingen selvfølge at Flåthen blir valgt.
Vallas sorti kan også få konsekvenser for forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet. Partisekretær Martin Kolberg, som forsøkte å megle i konflikten mellom Valla og Ingunn Yssen, har uttalt seg fordelaktig om sistnevnte. Noe som er blitt oppfattet som et indirekte angrep på Valla. Utfordringene står i kø for LO nye ledelse.