Den omstridte amerikanske fangeleiren har denne uken vært i drift i fire år. De første fangene ankom fra Afghanistan 11. januar 2002. Ifølge Pentagon er 500 ikke-amerikanske borgere internert der. De er blitt anholdt i forbindelse med krigen mot terror.
Fangene på Guantanamo sitter i fengsel, uten lov og dom. Bare ni av de 500 er blitt siktet for noe, ingen er dømt. Likevel holdes de der på ubestemt tid. USA betrakter dem ikke som krigsfanger, men «fiendtlige stridende», for på den måten å omgå Geneve-konvensjonenes beskyttelse av krigsfanger. USA avviser dessuten menneskerettighetsorganisasjonenes anklager om at det foregår tortur og mishandling på basen.
Hvis supermakten er så sikker på at det ikke forekommer mishandling og tortur, bør det gjennomføres en uavhengig undersøkelse av leiren. Det motsetter USA seg, noe som gjør omverdenen skeptisk. Med torturskandalen i Abu Ghraib-fengslet i Bagdad i friskt minne, er det ikke til å undre seg over at det stilles spørsmål ved Guantanamo.
Om det skulle vise seg at det ikke forekommer tortur og mishandling på Guantanamo, er interneringen likevel under enhver kritikk. Flere hundre mennesker er frarøvet friheten på grunn av mistanke. De er prisgitt en militær domstol og forsvares av offiserer som aldri har opptrådt i en rettssak før. I realiteten er fangene rettsløse.
Vi støtter kampen mot terrorisme. Men de som mistenkes for å være involvert i terrorvirksomhet, må sikres en behandling i tråd med Geneve-konvensjonenes prinsipper. Selv den verste terrorist har krav på at rettssikkerheten blir ivaretatt. I kampens hete må vi ikke miste det av syne. Det er det som skiller et demokrati fra et diktatur.
Norske myndigheter har hittil vært meget forsiktige med å kritisere USA. Om det skyldes frykt for å skade forholdet til supermakten, er uvisst. Vi kan uansett ikke akseptere at USA tar seg til rette, og isolerer og ydmyker mennesker bare på grunn av mistanke. Føres kampen mot terror i strid med rettsprinsipper det internasjonale samfunnet er enige om skal gjelde for alle mennesker, er det vår plikt å protestere.