Nå står regionen igjen overfor et veiskille, og i lys av alle tidligere skuffelser skal man være varsom med å tegne et positivt bilde av situasjonen. Et totalt fravær av kommunikasjon mellom de to partene innbyr da heller ikke til det. Likevel er dagens situasjon ikke uten lyspunkter.

For det israelske valget innebar en betydelig venstredreining. De siste tiårene har aldri høyresiden stått så svakt som nå, og vært så splittet. Dette skyldes først og fremst at det nye sentrumspartiet Kadima har forsynt seg grovt av velgere fra det gamle Likud-partiet.

Resultatet er at Knesset for første gang på mange år gjenspeiler befolkningens holdning til palestinerne. Det siste tiåret har meningsmålinger vist at mer enn halvparten av israelerne ønsker å gi opp betydelige deler av Vestbredden for å få fred. Men dette har ikke blitt reflektert i Knesset.

Nå er det valgt en nasjonalforsamling der omlag 70 av de 120 medlemmene vil gi opp store palestinske områder. Dette er da også kommende statsminister Ehud Olmerts politikk. Han har fått et klart mandat av velgerne til å trekke israelske styrker og bosettere vekk fra 90 prosent av Vestbredden.

En slik tilbaketrekking vil ikke i seg selv bringe fred, verken til israelere eller palestinerne. Men den vil være et viktig førsteskritt. Selv om Olmert ikke vil gå lenger i dag, er det et faktum at alle israelske statsministrer de siste 20 årene har blitt presset mot venstre i løpet av sin periode ved makten. Det er uunngåelig når statsministerens program skal tilpasses virkeligheten.

Og for alle israelske regjeringer er palestinerne en viktig del av virkeligheten. Nå styres de av Hamas. Dette må Ehud Olmerts nye regjering forholde seg til. På samme måte som Hamas aldri kan virkeliggjøre sine mål om sosial utvikling uten å anerkjenne Israel. Canada og USA har allerede gjort det klart at bistanden til de palestinske områdene vil være avhengig av dette. EU er i tenkeboksen.

Hamas' utenriksminister gjentok i helgen at det ikke er plass til Israel i Midtøsten. Slike uttalelser tjener ikke det palestinske folk. Først når Hamas anerkjenner den jødiske statens rett til å eksistere, vil palestinerne selv ha et realistisk håp om å få sin egen stat.