Vi opplever altså det paradoksale at mens sentrale og lokale myndigheter innskjerper byggeforbudet i strandsonen for å bevare de gjenværende friarealene langs sjøen, har de samme myndighetene lukket øynene for en omfattende privatisering av strandsonen ved hjelp av en snedig anvendelse av gamle reguleringsplaner.
Vi har vist til Skudeviga i Randesund, hvor det bygges 48 hytter i strandsonen vis-a-vis Stokken. Og på Flekkerøy er nå 42 hytter og leiligheter ferdigstilt i Skjærgårdsparken.
Vi har grunn til å tro at disse prosjektene bare er to av mange eksempler på hvordan dette smutthullet i lovverket er blitt utnyttet. Ikke bare i strandsonen langs kysten, men også i hytteområder på fjellet.
Metoden er som følger: Man finner fram eldre reguleringsplaner som har avsatt områder til «næringsvirksomhet» i strandsonen. Reguleringsmyndighetene har da hatt sjørettet næringsvirksomhet i tankene.
Så etablerer man utbyggingsselskaper som bygger hytter og leiligheter for utleie, og inviterer investorer og enkeltpersoner til å kjøpe fritidsboligene, som de selv kan «leie».
I enkelte tilfeller finnes det heller ikke klausuler om utleie. Å leie ut sin egen hytte eller leilighet er ikke næringsvirksomhet. Derfor befinner denne virksomheten seg i beste fall i en gråsone, avhengig av hvor formalisert og reell utleievirksomheten er organisert.
At dette nå skjer i Kristiansand, som fra før av har opparbeidet seg et frynsete rykte når det gjelder nedbygging av strandsonen, føyer skam til skade for kommunens omdømme som strandsoneversting.
I gårsdagens avis reagerte både politikere og plan— og miljøbyråkrater på det som skjer i Skudeviga og på Flekkerøya. Plan- og bygningssjefen i Kristiansand kaller dette en prinsippsak og mener at at Fylkesmannen har reagert for sent. Fylkesmannen skulle allerede ha reagert på reguleringsplanen, etter hans mening.
Men hva med Kristiansand kommune selv? Det er kommunens politikere som har vedtatt reguleringsplanen. Da blir det ansvarsfraskrivelse å skylde på Fylkesmannen.