I 2014 var en av fem nye BMW-er i Norge elektriske. I Tyskland var bare en av hundre elektriske. Norge står i en særstilling i verden når det gjelder salg av elbiler, noe som fort kan få oss til å tro at overgang til biodrivstoff allerede er en utdatert problemstilling. Utvikling av bedre og billigere batterier og økende produksjon av elbiler, kan tyde på at elbilene innen få år kan utkonkurrere vanlige biler både på pris og driftskostnader. Vil biodrivstoffet bare bli et overgangsfenomen inntil bilparken er elektrifisert?

Biprodukter fra papirproduksjon

Personbiltrafikken vil sannsynligvis bli elektrifisert, og kanskje raskere enn vi tror. Større utfordringer er det med tungtransport og flytrafikk. Vi skal ikke se bort fra at det kommer nye løsninger her også, men enn så lenge ser det ut til at disse i lang tid fremover vil ha behov for flytende drivstoff med høyt energiinnhold. I Finland startet det store treforedlingskonsernet UPM opp produksjon av biodiesel i år laget av biprodukter fra papirproduksjonen. Teknologien er utviklet i Finland og Danmark. I Sverige har «Kungliga Vetenskapsakademien» anbefalt å satse på metanol og DME (dimetyleter), og Volvo ser ut til å satse på at DME blir den neste generasjons drivstoff i tungtransporten. I California er denne utviklingen allerede godt i gang. DME er egentlig en gass, men den blir flytende ved lavt trykk og kan brukes omtrent som diesel. Den er mer rentbrennende og forurenser mindre enn fossil diesel.

Rundt om i hele verden satses det mye på utvikling av biodrivstoff. Mange land som er prisgitt svingningene i oljemarkedet, ser at de kan utnytte egne ressurser og utvikle egen industri som kan redusere deres avhengighet av importert olje. EU, USA og store energi— og kjemikonsern investerer tungt i forskning og nye industrianlegg. I Norge er biodrivstoff knapt et tema andre steder enn i skogfylkene i innlandet og i Trøndelag. Hvorfor bør da biodrivstoff være et aktuelt tema for næringsliv og næringspolitikk på Sørlandet? Svaret er tilknytningen til prosessindustrien generelt og Eyde-nettverket spesielt.

Råstoff til produksjon

I Fædrelandsvennen 9. mars forteller Helene Fladmark og Ronny Gløckner i Eyde-nettverket og Gaute Finstad i skogeiersamvirket AT Skog om arbeidet med å utvikle et karbonmateriale for prosessindustrien som kan produseres av trevirke. De nevner også at biprodukter som olje og gass fra denne produksjonen kan være hele 70 % av massen, og at verdien i disse biproduktene må tas vare på og utvikles. Det kan være som råstoff til produksjon av biodrivstoff til tungtransport, flytrafikk og skipsfart. Den største verdien ligger likevel i biokarbonet, og lønnsomhet i prosessen avhenger av at biokarbonet tas ut før resten blir biodrivstoff. Å produsere biodrivstoff av hele tømmervolumet vil være som å kverne biffer til kjøttdeig.

Dersom det produseres biokarbon for prosessindustrien av et tømmervolum som tilsvarer det som avvirkes årlig av tømmer til papirindustrien i Agder og Telemark (500000 m3), så tilsvarer dette omtrent 60.000 tonn biokarbon og 100.000 tonn bioolje. Dersom vi greier å finne måter å oppfylle det krevende målet for denne industrien i Klimakur 2020, så ville det tilsvare mer enn det tredobbelte volumet. Dette kan være av stor betydning for skogbruket og utvikling av ny skogindustri i Norge. Lar det seg gjøre å bygge en lønnsom produksjon av biokarbon, så fører det også med seg en kjemisk industri for biodrivstoff eller andre biobaserte kjemikalier.

Knuses lett til støv

Det er mange grunner til at biokarbonet med fordel kan være kortreist. På grunn av lav tetthet og fordi det knuses lett til støv, er det vanskelig å transportere på en effektiv og sikker måte. På sett og vis er biokarbon en spesialisert ferskvare der det kan være gunstig for kundene med tett oppfølging av kvaliteter og leveranser. Behovet for dokumentasjon av bærekraftig produserte råvarer, og produksjonsprosesser med liten påvirkning av miljøet, taler også for en produksjon her i nærområdet. Produksjon av biokarbon krever mye energi til tørking av store vannmemengder. Dette kan være spillvarme fra prosessindustrien, - også spillvarme med forholdsvis lav temperatur. Kanskje kan omformerene til de store kraftkablene til kontinentet og nye datalagringssentre også bidra med spillvarme til ny bioindustri. Det er store mengder tømmer og flis som skal transporteres, og muligheten til effektiv jernbane- og båttransport kan være viktig. Agder, Telemark og Rogaland har sterke prosessindustrielle miljø, og vi har mange og kompetente leverandører av teknologi og tjenester til denne industrien.

Dersom det skal produseres biokarbon, så må det foregå her hvor prosessindustrien er. Bygges det en biokarbonindustri, så bygges det også en biodrivstoffindustri. Det er ingen grunn for at ikke dette skal skje på Sørlandet. Den fremtidige biodrivstoffindustrien i Norge er et spørsmål for Sørlandet.