Nylig var Agderrådet, som tok initiativet til Sørlandet i 100, samlet til en oppsummerende evaluering. Der måtte man bare konstatere at forventningene ikke ble innfridd. Feiringen ga ikke de resultatene som man hadde sett for seg.Etter at festtalene er over og lyset slukket, har den politiske hverdagen falt tilbake i sitt gamle spor. Hver «høvding» sin tue.Stein Hannevik, sjefen for Sparebanken Pluss som var en av hovedsponsorene til jubileet, er redd politikerne allerede er på full fart ned i skyttergravene igjen. Der er de i gang med å skusle bort de muligheter for skapende samarbeid til landsdelens beste som jubileet i det minste la et visst grunnlag for. Og sjefen for selve jubileumsarrangementet, Jan «Jappe» Erichsen, er heller ikke fornøyd. Den samme Jappe setter fokus på et sentralt punkt i det sørlandske traumet. Og det er dette: Hvis man ikke klarer å løse opp i den gordiske knuten som eksisterer i forholdet mellom de to fylkeskommunene og mellom Arendal og Kristiansand, så klarer man heller ikke å få i gang hverken samarbeid eller noen meningsfylt framtidsutvikling. Ikke en gang en hovedstad for landsdelen klarer politikerne å samle seg om. Dette til tross for at det rent faktisk finnes en hovedstad. Men den er ikke anerkjent på tvers av alle «fyrstedømmer».Dette blir neppe siste gang et politisk forum diskuterer den manglende lagånd på Sørlandet. Det har man nå gjort i x antall tiår, uten å ha kommet mange steg framover. Debatter og utredninger til tross, man klarer liksom aldri å gjøre et eneste grep som endrer noe ved nedarvet vane. Alt blir som før.Agderrådet er et forum som egentlig ikke hører hjemme i vårt styringssystem — sammensatt som det er av politikere fra kommuner, fylkeskommuner og interesseorganisasjoner. Men dette fremmedelementet har likevel vist seg egnet til å få i gang en surdeigsprosess, der samhandling også virkelig har glimret til. Kampen om veimilliarder er så langt det beste eksempel på at sørlendingene kan stå sammen og oppnå resultater.For en tid siden ble det foreslått at ledervervet i rådet burde gå på omgang mellom ordførerne i Arendal og Kristiansand samt de to fylkesordførerne. Funksjonstid ett år for hver. Tanken var at dette skulle «tvinge» dem til å tenke helhet og landsdel, iallfall i det året de var leder for Agderrådet. Ideen falt fordi den forutsetter et visst sekretariat knyttet til rådet. Kanskje bør ideen hentes fram igjen, og vurderes på nytt. Før 101 er ute.