For alle praktiske formål legger vi til grunn at handlemaskinen, som begynte på første byggetrinn høsten 1987, og som etter eget sigende trengte en halv milliard kroner i årsomsetning da hele komplekset sto ferdig 13 måneder senere, for første gang har nådd det dobbelte og trenger ti sifre for å tallfeste sine inntekter.Det gir grunn til flere refleksjoner.For det første har Sørlandssenteret, og den omkringliggende Sørlandsparken, utviklet seg til å bli en økonomisk motor i regionen. I dag er det umulig å tenke seg all denne aktiviteten plassert inne i Kvadraturen i Kristiansand, og det hadde ikke vært noen bedre løsning med enda flere småsentra rundt forbi i byens omegn. Som sådan er Sørlandsparken et godt eksempel på kommunens oppgave i næringsutvikling: Å legge til rette for det private næringsliv gjennom fremskaffing av tomter og infrastruktur — som kommunen i neste omgang vet å ta seg betalt for. At den arkitektoniske standarden i Sørlandsparken stadig har blitt bedre, ser vi også som en indikasjon på næringsparkens suksess. Måtte den få lov til å utvikle seg videre. I snart 20 år har vi sett at Sørlandsparken og Kvadraturen kan leve utmerket side om side.For det andre er handelen en ofte undervurdert sektor i landets økonomi. Søkelyset settes rutinemessig på industrien, de siste årene i tillegg på nye næringer med informasjonsteknologien i front. Men faktum er at handelen trengs for å få varene fram til forbrukerne, og den har spilt en helt sentral rolle i de siste par tiårs velstandsutvikling. Dessuten er handelen en mye større arbeidsgiver enn folk flest er klar over. Alene i det bygningskomplekset som Sørlandssenteret utgjør, tjener rundt 800 mennesker til sitt daglige brød. At mange av dem har deltidsstillinger, forringer ikke dette faktum. Vi lever i et samfunn hvor deltidsjobber er naturlig, etterspurt og verdifullt.For det tredje registrerer vi at hovedgrunnen til at Sørlandssenteret manglet noen få kroner på den berømte milliarden i fjor, er at den varslede kjøpefesten uteble. Senterets omsetning sto nesten på stedet hvil fra 2002 til 2003. Det synes vi faktisk tjener sørlandingene til ære. De lot seg ikke rive med av rentefallet. De har åpenbart tatt lærdom av sist vinters strømprissjokk og betaler heller litt ekstra ned på lånet, eller setter pengene i banken til en regnværsdag. Så får det heller være at sparerenten nærmer seg null.Så aldri så galt at ikke det er godt for noe. Og den som har strevd seg gjennom en første års lærebok i sosialøkonomi, vet at sparing er lik investering i samfunnet. At vi sparer mer, lover bra for fremtiden.