At det likevel, ifølge Opinionens måling for Aftenposten, bare er 28 prosent som synes hun gjør et spesielt godt inntrykk, avslører en tendens vi har sett lenge, nemlig at norsk politikk ikke står særlig høyt i kurs blant folk flest. Til tross for en spennende innspurt i Stortinget før sommerferien, svarer hele 48 prosent av de spurte at ingen politikere har gjort et spesielt godt inntrykk i det siste.Slike undersøkelser må taes med atskillige klyper salt, men som velgerreaksjon å betrakte gir de likevel viktige signaler. Særlig til politikere som tror de vinner sympati ved å skyte spurv med kanoner hver gang media er tilstedet og kan videreformidle det hele. Spenningsnivået mellom Storting og regjering har vært høyt og tonen i den politiske debatten aggressiv gjennom hele det siste året. Noe av skylden for dette hviler på regjeringen, og kanskje særlig statsminister Bondevik. Hans gjentatte trusler og insinuasjoner om regjeringskrise har bidratt til den høye temperaturen. Taktikken har blitt besvart med like harde skyts fra opposisjonen, som har kommet med til dels grove karakteristikker og beskyldninger mot Samlingsregjeringen. Når Kristin Halvorsen scorer høyest på popularitetsmålinger, skyldes det trolig at hennes medietaktikk er å fremstå som konstruktiv. I den andre enden av popularitetsskalaen finner vi pekefinger-politikeren Valgerd Svarstad Haugland. Hun har ifølge denne meningsmålingen ikke gjort godt inntrykk på noen. Det samme sørgelige resultatet får Lars Sponheim, men det skyldes at han har maktet kunststykket å usynliggjøre seg selv — til tross for at han sitter som leder av et av regjeringspartiene. Det er som kjent enten-eller med Venstres leder.De andre partilederne får mellom 11 og en prosent, der Carl I. Hagen ligger best an, og Sps nyvalgte leder Åslaug Haga dårligst an.Kristin Halvorsens popularitet kan på sikt få like stor betydning for SV som Carl I. Hagen har hatt for Fremskrittspartiet. Med henne er Sosialistisk Venstreparti i ferd med å bli folkepartiet på venstresiden. Arbeiderpartiet er fortsatt større, men den gamle kjempen har med årene flyttet seg langt mot det politiske sentrum og åpner dermed for en ny maktfaktor på venstresiden av norsk politikk.Dette politiske vakuumet har ligget der siden Gro overtok, men det måtte en forsonende personlighet til for å synliggjøre SV utenfor menigheten. Samtidig har partiet tonet ned de mest naive og dogmatiske delene av programmet og erstattet det med mer gjennomførbar og ansvarlig politikk. Det som burde uroe Kristin Halvorsens kolleger er at SV-lederen også gjør større inntrykk på velgerne i Høyre, Ap og Sp enn deres egne partiledere. Historien har som kjent vist at trynefaktoren aldri må undervuderes i politikken.